Ifølge Bergens Tidende 6. februar 2002 er hun mest bekymret over skadevirkningene som imamenes holdninger kan få i innvandrermiljøene.

Minister Solberg er kvinne og føler antakelig holdningene og det synet de religiøse muslimske lederne uttrykker som fiendtlige. Jeg forstår hennes reaksjon. Dessverre har hun rett når hun hevder at dette får konsekvenser for, og vil påvirke holdningene i deler av de muslimske miljøene her i landet.

Det verken denne statsråden eller andre statsråder har latt seg ryste over, er at norske prester og biskoper i årevis åpent har gytt ut sin kristne fordomsfulle vrede over mennesker som er annerledes seksuelt orientert enn dem selv. I alle år har norske homoseksuelle vært tråkket på og blitt fornedret av ledere både fra kirkelig hold og fra lavkirkelige kristne samfunn.

Det kan virke som om det er lettere å se "bjelken i andres øyne" enn den "dampveivalsen" av forakt og nedlatende holdninger som formelig velter ut av det meste av norsk kristent lederskap om homoseksuelle. Antakeligvis vil muslimske imamer og kristne ledere lett kunne finne hverandre i et felles syn på dette. Det gjør ikke saken bedre.

Erna Solberg har vært i møter med flere imamer og det har slått henne at flere av dem bor og virker i Norge uten å kjenne det norske samfunnet. De kommer hit til landet og lærer seg knapt å snakke norsk. Det er et alvorlig problem, og det bidrar til at de får et feilaktig syn på norske jenter, fortsetter statsråden.

De fleste norske kristne kirke— og religiøse ledere har antakelig levd lenge nok i landet til at språklige problemer er underordnet. Men likevel åpenbares det stadig mangel på grunnleggende forståelse for, og kunnskap om menneskets natur og at mennesker kan ha ulik seksuell orientering.

Det bidrar til et feilaktig og fordomsfullt syn på homoseksuelle som varer ved. Dette er alvorlig. På samme negative måte som statsråd Solberg mener at muslimske lederes holdninger påvirker fordommer mot det norske samfunnet blant muslimer, påvirker dette holdningene til kristne i Norge.

Det gledelige som kommer ut av Erna Solbergs rystelser, er at hun vil sette inn tiltak som kan virke mot integrasjonsproblemer for muslimer i det norske samfunnet.

Tilsynelatende opptrer ikke homoseksuelle like "truende" som "innvandrede muslimer". Kanskje derfor vies også homoseksuelle lite oppmerksomhet. Selv ikke når det for første gang i historien hender at en norsk homoseksuell minister inngår giftermål med en av samme kjønn, fremkommer det annet enn diskret taushet.

Eller når Menighetsfakultetet i året 2001 gir en professor yrkesforbud fordi han hevder at homoseksuelle er inkludert i den kristne definisjonen av et fullverdig menneske.

Minister Erna Solberg, nå har du en gyllen anledning til å komme ut av skyggenes dal og bidra til å redde de norske religiøse lederne fra stadig å leve i "synden". Bruk sjansen til å stoppe dem i å spre fordomsfulle holdninger i det norske samfunnet.

Obligatorisk og forpliktende norskopplæring er et av effektivitetstiltakene som statsråd Solberg vil sette inn mot imamene. Finnes det en eneste grunn til ikke å sende norske kristne lederne gjennom et obligatorisk og forpliktende kurs i kunnskap om menneskelig natur, seksuell orientering og toleranse før de slippes ut i det norske samfunnet? Angrepet fra "innvandrede muslimer" på homoseksuelle i København for kort tid siden varsler at det er gode grunner til også å inkludere imamer i Norge på det samme kurset.

Av Even Emaus