Under resultatpresentasjonen nylig trakk konsernsjef Olav Fjell frem minst to hovedgrunner: syv prosent økning av oljeuttaket fra Nordsjøen (les: rovdrift på ressursene) og USAs sabelrasling mot oljerike Irak mot slutten av 2002 (les: krigsfare øker oljeprisen).

For oljeselskaper som Statoil og Hydro og for våpenprodusenter som Simrad Optronics ASA (eid av Technor ASA) og Kongsberg-gruppen, er krigstrusler gull verdt.

Som takk for «hjelpen» vil alle Statoil-ansatte, i et selskap som er 80 prosent statseid, nå motta en ekstra bonus på marslønnen. Bonusen blir på fem prosent av grunnlønnen! Bonusen varierer fra 25.000 kroner for en med årslønn på 500.000 kroner til Olav Fjells bonus på over en million kroner.

Statoils elleve tusen ansatte gjør sikkert en god jobb, men det gjør da også mange andre grupper i samfunnet som lærere og sykepleiere, som i motsetning til Statoil-ansatte ikke har kjempelønn og frynsegoder!

Det er lærere og sykepleiere som vil få det vanskelige arbeidet med å håndtere folk som er skadet av rovdrift på ressurser og mennesker, krigsfrykt og krigsskade enten det er nordmenn eller innvandrere som rammes. Disse burde belønnes.

I stedet for at disse belønnes skal Statoil-ansatte nå belønnes for å ha tømt Nordsjøen (fellesformuen) raskere enn noen hadde drømt om og for at verden står på randen av krig ...

Hva slags signal er det Statoil-ledelsen sender ut?

Hvor er selskapets informasjonsrådgivere?

HARALD N. RØSTVIK, SIVILARKITEKT, STAVANGER