Av Kristin Berg-Olsen og Frode Wollberg

for Utdanningsforbundet Askøy

At den norske skolen er for dårlig, har òg vært gjentatt fra mange hold. Dette er sannheter med modifikasjoner. Gjennomsnittstall sier ofte lite om virkeligheten.

Hvor dårlig er den norske skolen i forhold til skoler i andre land som har sammenlignbare rammebetingelser? Finnes det skoler i andre land som har sammenlignbare rammevilkår? Kanskje er det et tegn på at norsk skole er god, at vi ikke ligger lenger bak de andre enn vi gjør? Vi lå 3 prosent bak Sverige som kom på topp i PISA-undersøkelsen. Norsk skole koster så mye fordi vi prøver å ta oss av hele ungdomskullet i en felles skole, også elever som i andre land ville vært i spesialskoler. Derfor koster skolen vår mer. Derfor trenger vi flere lærere i klassene. Derfor blir resultatene våre gjennomsnittlig svakere enn de ellers ville vært. Dette er en del av norsk velferdspolitikk. Skal vi slutte med det? Spesialskoler finnes omtrent ikke, verken for elever med atferdsproblemer eller elever med lærevansker. Det brukes kolossalt med ressurser på å hjelpe barn og unge som i andre land dropper ut av alle skolebudsjett og kanskje heller befinner seg i kriminalstatistikken. Skal vi slutte med det?

Den gjennomsnittlige lærertettheten i Norge blir også stor av geografiske grunner. I distriktene er det mange lærere pr. barn fordi det er et politisk ønske å opprettholde skoler på små steder. Dette er en del av norsk distriktspolitikk. Skal vi slutte med det? Det er neppe disse skolene som ber om mer ressurser til lærertimer. Andre steder i Norge er lærertettheten slett ikke spesielt stor, og etter som kommuner og fylkeskommuner tvinges til å spare, blir den dårligere og dårligere. Det er her det må settes inn flere lærere hvis vi skal kunne ta oss bedre av den enkelte elev slik samfunnet rundt oss ber oss om.

Siv Høgtun har tidligere snakket om at lærerne trenger mer frihet. Vi er ikke helt enige i dette. Dagens lovverk og dagens læreplaner gir stort rom for differensiering og lokal frihet. Men lærerne har for mange elever å forholde seg til. Det er der det store hinderet ligger.

Sentrale politikere snakker om kvalitetsforbedringer i skolen og lokal frihet med stort engasjement. Man kan nesten bli lurt til å tro at de mener noe med det. Samtidig blir lokale politikere i kommuner og fylkeskommuner presset til å spare og spare. Vi er langt forbi alle smertegrenser. Dokumentert kraftig elevøkning både i grunnskole og videregående blir møtt med nedskjæringer i millionklassen. Nå sier de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i Askøy at nok er nok. Vi forventer at foreldre og lokale politikere følger oss i dette.