Den 9. desember står det å lese i Bergens Tidende en artikkel med følgende overskrift « Mye venstrepolitikk i 2002».

I artikkelen kan vi lese at Lars Sponheim skryter av at det er veldig lenge siden det ble ført så mye venstrepolitikk som det vil bli i 2002. Lars Sponheim mener at Venstre med sine 98.000 velgere og 2 stortingsrepresentanter vil sette verdensrekord i politisk innflytelse fremover. Sponheim har sannsynligvis sine ord i behold, for ved valget havnet som kjent Venstre under sperregrensen og ca. 97 % av velgerne stemte ikke på Venstre.

Jeg skal ikke kommentere om mye venstrepolitikk er bra eller dårlig for Norge, men når Sponheim i vanlig stil står frem, og i dette tilfellet skryter av at Venstre får langt større innflytelse enn valgresultatet skulle tilsi, så vitner dette om arroganse og mangel på respekt for de nesten 97% av velgerne som ikke ville ha mer venstrepolitikk.

Litt av tanken bak et demokrati er vel at innflytelse og påvirkning skal stå i forhold til oppslutningen i befolkningen. Så når Sponheim så åpenlyst skryter av Venstres ufortjente innflytelse i politikken fremover, så er dette etter min mening i beste fall et tankekors for demokratiet, og i alle fall en hån mot valgresultatet 10. september i år.

Sponheims selvutnevnte verdensrekord i innflytelse er derfor etter min mening også langt på vei verdensrekord i arroganse og mangel på respekt for det demokratiet han mener å være representant for.