Av Bjørn Ove Jansen,

fylkesleder i Grønn hverdag

— Miljøheimevernet

I løpet av september intervjuet Grønn hverdag - Miljøheimevernet en rekke bønder og andre matprodusenter, restauranteiere, ledere innenfor dagligvarehandelen og representanter fra myndighetene. Hensikten var å sette søkelys på den lokale maten:

Syntes de det er positivt å tilby folk mat fra nærdistriktet og hvorfor finner produktene i såpass liten grad veien inn i nærbutikkene? 99 prosent av dem mente det var positivt med lokalprodusert mat.

Og hva mente de var hindringene? I tur og orden ble ansvaret fordelt på næringsmiddelkontroll, bønder, forbrukere og forskjellige myndigheter. Men den store hindringen for mer lokal mat i Norge, som nesten alle de spurte pekte på, er å finne i innkjøpspolitikken til de store butikk-kjedene. Lokale butikksjefer har generelt liten handlefrihet når det gjelder å ta inn lokale produkter. Vareutvalget bestemmes i stor grad fra sentralt hold.

Innkjøpene skjer i store kvanta, og det fokuseres nesten ensidig på pris. Vi har fått en rekke signaler fra forbrukere som ønsker større innslag av lokalproduserte matvarer i dagligvarebutikkene.

Ved at kjedene overfokuserer på pris, vil dette over tid føre til et dårligere vareutvalg, varer av dårligere kvalitet og varene må tilsettes flere miljøbelastende konserveringsmetoder for å kunne tåle de lange transportene.

Flere av dem som ble intervjuet mente imidlertid at småprodusentene kan ofte bare tilby butikkene forholdsvis små og usikre leveranser. Men det kan løses gjennom økt samarbeid mellom produsentene, slik som de har fått til blant annet i Røros-området.

Så, hvorfor bør det være mer lokalprodusert mat i butikkene? Lokal mat betyr mindre transport og medfører derfor mindre forbruk av energi, ogNå har også Trond Giske trukket seg fra nestlederkampen. Lang tids maktkamp i Arbeiderpartiet har satt dype spor.