• Det smaker nydelig! Duften og den smakfulle tilberedningen pirrer mine sanser. Jeg hadde aldri trodd at brunsnegl kunne bli så delikat!

Karen Melvær sier dette mens hun spiser brunsnegl, eller mordersnegl, med sansene vidåpne for å møte en ny og overraskende kulinarisk opplevelse.

Hun er invitert av Bergens Tidende sammen med sin venninne Ingri Egeberg til å prøvesmake et brunsnegl-måltid på Lucullus Restaurant på Neptun. Til måltidet er også invitert hovedfagsstudentene Imme Dirks og Trude Tomasgård og førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Zoologisk institutt ved Universitet i Bergen. De tre sistnevnte holder på å forske på brunsnegl.

Mesterkokken Fredrik Hald har komponert tre varianter av brunsnegl-retter. Hald ble i mars i år kåret til årets kjøkkensjef på representantskapsmøtet i Norges Kokkemestres Landsforening. Sneglene er med andre ord i de beste hender. Hald er glad i franske snegler, men er noe skeptisk til brunsnegl som matressurs.

— Franske er bedre

— Brunsnegl har et drag av ammoniakk-smak og er ikke så elegant i smaken som en førsteklasses fransk snegl. De brune sneglene jeg plukker i hagen for å bli kvitt, er ikke akkurat det jeg vil kalle et gastronomisk produkt, sier mesterkokken.

Like fullt er han sporty nok til å ta utfordringen fra BT om å lage mat av brunsneglen.

For det hadde vi hørt gikk an. Resultatet ble en mesterkokk verdig. Det har vi flere garantister for.

Hald lager tre varianter. Skal du prøve deg på å lage mat av brunsnegl, må du gå frem på følgende måte:

Først må sneglene «gå av seg» slim og tarminnhold i noen dager. La dem gjerne gå på persille eller andre urter. Skyll av dem, og legg dem til kok i lettsaltet vann med en anelse eddik. Det løser opp slimet. Etter et kvarters koking, legges sneglene over i en annen panne med lettsaltet vann. La dem koke en halv time til. Da er de klare for den videre prosess frem til et velsmakende måltid.

Oppskriften

Her er Halds tre varianter: Stek sneglene i en blanding av smør og olje med salt og pepper - på sterk varme. Server med en blanding av blomkål-puré og dampet purreløk skåret i strimler og oksehalekraft med usaltet smør. Poteter eller ris passer til.

Variant nummer to blir til ved å legge snegler i en blanding hakket persille og hvitløk. Dette legges i en liten varmefast serveringsbolle og dekkes med godt smør. Bollen settes så i grillen og får stå der til smøret er brunet. Serveres med hvitt brød.

Den tredje varianten: Finhakket hvitløk og sjalottløk stekes blankt i en kasserolle med smør og pepres godt. Dette blir godt hvitløksmør som du tilsetter litt fløte og skåldet tomat hakket i små biter. Sausen tilsettes finhakket gressløk før den helles over sneglene. Serveres med hvitt brød.

Falt i smak

Ved testsmakingen blir det servert god hvitvin til alle de tre rettene, som er lekkert dandert på tallerknene. Maten blir servert av kokken selv og hans assistent. Alle rettene faller i smak ý hos de fleste i testpanelet. De to studentene er mest skeptiske til smaken.

Imme mener hun heller vil satse på matpakken sin som lunsj for fremtiden, selv om sausene er meget gode. Trude mener sneglene ikke smaker vondt, men litt rart. Derfor lar hun Torstein overta noe av maten etter at hun hadde spist litt.

Torstein er begeistret for måltidet. Han forteller at han har spist mye rart på sine studieturer til Østen. Tanken på brunsnegl som menneskeføde virker ikke avskrekkende på ham.

Skryt til kokken

Ingri og Karen er rett og slett begeistret - over smaken, den fortreffelige tilberedningen med gode sauser og ingredienser, over hele settingen. Begge skryter av kokken og hans innsats.

— Det smaker deilig av gress, som om du ligger på plenen og biter i gresset, sier Ingri henført. ý Dette er en fantastisk spennende fredagslunsj, skyter Karen inn. - Bare du har en dyktig kokk, mange ingredienser og mye hvitløk, kan det meste spises, sier hun mellom smaksprøvene.

Rundt bordet utvikler det seg en interessant diskusjon. Hvorfor er det så mye negativt knyttet til slanger, ål og snegler? Kan oppdrett av brunsnegl bli en ny næring? I så fall burde sneglen gå på persille eller oregano for å bli tilført urtesmak før den avlives, mener man rundt bordet.

- Nødvendig i naturen

Ingri og Karen vil gjerne skåle for jentene som har hatt mot til å ta hovedfagsoppgave på brunsnegl. Kokken får både en og to skåler for sin innsats.

Karen mener hun etter denne opplevelsen skal slutte å si at brunsneglen er en ekkel og uønsket krabat. - Vi må ikke glemme at sneglene er nødvendige ute i naturen. Slik som den er servert for oss i dag, er den en blomst i Vårherres hage! sier Karen Melvær. Og ingen ved bordet sier henne imot.

BRUNSNEGL-MÅLTID: Karen mener hun etter denne opplevelsen skal slutte å si at brunsneglen er en ekkel og uønsket krabat.
FOTO: ØJAND DEISZ