Av Alv Arne Lyse,fylkessekretær Norges Jeger— og Fiskerforbund - Hordaland

Eksempelvis ble intervjuet med professor Per Jacobsen klippet slik at han sier at kalkingen har skylden for omfanget av parasittangrep i vassdraget. Egentlig sa Jacobsen at kalking fører til økt overlevelse og rekruttering av aure siden dødeligheten som skyldes surt vann forsvinner. Derfor vil antall aure i vassdraget øke, og auren vil på lang sikt bli småvokst og tallrik hvis ikke beskatningen økes. Det er dokumentert for arter av fisk, fugl og pattedyr at omfanget av parasittisme og sykdom øker med økende tettheter av arten, og dette gjelder også for auren og stingsilda som er mellomvert for parasitten i vassdraget. Det er økt tetthet av aure og stingsild som har gitt økt parasittisme, ikke kalkingen.

I dag kalkes 22 lakse- og sjøaureelver i Norge. Det er påfallende at protestene mot kalking i Norge kun kommer fra enkeltpersoner i øvre deler av Yndesdalen, mens alle som har tilknytning til de 21 siste elvene er positive til kalking.

Sleire etterlyser stadig nye utredninger knyttet til kalkingen av Yndesdalsvassdraget. Morsomt blir det når han først sier at grunneiere har etterlyst en konsekvensutredning fra fylkesmannen og forskere ved UiB, mens han senere kritiserer konklusjonene i en konsekvensutredning nevnte forskere ga ut om kalkingen i vassdraget i fjor! Han har allerede fått utredningen han har bedt om, at han ikke er fornøyd med konklusjonene er en annen sak!

Sleire sier videre at mengden av sjøaureyngel nederst i vassdraget kun er en tredjedel av nivået før kalkingen startet. Sleire «glemmer» å fortelle at mengde lakseyngel i dag er mer enn tidoblet, og at den samlede mengde yngel i elva har økt etter at kalkingen startet! Han nevner heller ikke at fangstene de siste åra har vært blant de beste som er registrert i vassdraget, også av sjøaure.

Sleire påstår at det aldri har vært laks i vassdraget. Han oppgir ingen kilder, men viser til at «lokalbefolkningen» hevder dette. Lokalbefolkningen; er det Sleire selv som utgjør denne? I utredningen utgitt i fjor siteres en T. Dae som sier: «i tidligere tider hadde arbeidsfolk på gårdene ved Frøyset avtale om at de ikke skulle spise laks mer enn to dager i uken». Hvor kom laksen ifra? Sammenliknet med sure vassdrag på Sørlandet, som tidligere hadde mengder av laks, var vatnet i Yndesdalselva mindre surt før kalking startet enn i Sørlandselvene. Dette tilsier at det har vært laks i elva like lenge som på Sørlandet, der laksen i hovedsak døde ut i perioden 1950–1970.

Påstanden om at livet i vassdraget gjennom hundrevis av år har tilpassa seg det «naturlig sure vatnet» i elva, og at det ikke har funnes laks der av samme grunn, skyldes i beste fall uvitenhet. Yndesdalselva er påvirket av sur nedbør på samme måte som andre vassdrag. Dette demonstreres i utviklingen i surhet i ukalkede deler av Yndesdalsvassdraget: på grunn av internasjonale reduksjoner av utslipp har surheten i ukalket «naturlig surt vann» avtatt så vel i Yndesdalen som i andre forsuringspåvirkede vassdrag i Sør-Norge. At kalkingen i seg selv var tilstrekkelig til å få lakseunger til å vokse og trives i vassdraget viser at det var vannets surhet som var et problem for laks, og at elva nå er velegna for laks og lakseunger. Kalking har derfor medført at laksen er tilbake i ei elv der den har levd i tusenvis av år, før den sure nedbøren fra industri og kullkraftverk i forrige århundre tok livet av all laks i elva.