Det er godt gjort av Solberg, som selv har vært medlem i kommunalkomitéen i Stortinget siste 4-årsperiode, å komme med slike påstander. Er det for å skjule eget partis manglende engasjement?

Senterpartiets kommunalminister, Ragnhild Queseth Haarstad, tok initiativ til den første lokalpolitiske redegjørelse som har vært i Stortinget. Hun mente det var viktig å sette fokus på lokaldemokratiets vilkår og skape debatt om hvordan vi kan bidra til større lokalt selvstyre. Et slikt initiativ forteller i seg selv hvilken vekt Senterpartiet tillegger lokaldemokratiet.

Representanter fra Senterpartiet har, i den stortingsperioden som nå utløper, fremmet forslag om å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret. Dette vil kunne bidra til et sterkere gjennomslag for lokaldemokratiet i praktisk politikk. Det kan også bidra til at det blir utfordrende og attraktivt å påta seg folkevalgte verv og den demokratiske vitaliteten kan bli større. I både Sverige og Danmark er det lokale selvstyret grunnlovfestet.

Forslaget vil først bli behandlet i neste stortingsperiode, slik reglene er for grunnlovsforslag. Representanter fra Senterpartiet fremmet imidlertid et tilsvarende grunnlovsforslag i forrige periode. Dette ble behandlet i Stortinget våren 1999 og ble forkastet med stort flertall. Det var bare Senterpartiets og Venstres representanter samt en representant fra SV som stemte for forslaget. Høyres Erna Solberg vil imidlertid i neste periode få en ny sjanse til å stemme for.

Høyre har også fremmet grunnlovsforslag siste 4-årsperiode. Forslaget innebærer at Norge skal kunne tiltre EU med 2/3 flertall mot dagens bestemmelse med ¾ flertall. Dette er Høyres bidrag til demokrati og selvstyre.

En bedre kommuneøkonomi er etter Senterpartiets mening det aller viktigste for å styrke lokaldemokratiet. Derfor foreslo Senterpartiet så sent som i juni å øke de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner med 4 milliarder kroner mer neste år enn regjeringens forslag. I tillegg foreslo Senterpartiet å slette kommunal gjeld for 12 milliarder kroner. Høyre sto sammen med Fremskrittspartiet og sikret flertall for regjeringens forslag.

For Senterpartiet er det viktig å unngå tvangssammenslutning av kommuner. Fram til i vår har også Høyre ment det. Høyre stemte imidlertid imot følgende forslag i Stortinget i juni i år: «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne ved folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning.»

Sentrumsregjeringen startet prosjektet et enklere Norge, på eget initiativ og ikke etter påtrykk fra andre slik Solberg framstiller det. Også byråkratisk og unødvendig regelverk overfor kommunesektoren skulle angripes og regjeringen var kommet godt i gang da den ble felt av Høyre og Ap. Jeg vil imidlertid minne Erna Solberg om at den største kilden til mer skjemavelde og byråkrati, både i kommunesektoren og ellers i samfunnet, er EØS-avtalen, en avtale Senterpartiet stemte imot og Høyre for.

Senterpartiet mener rammefinansiering av kommunesektoren er viktig og at øremerkede ordninger som alle kommuner nyter godt av bør avvikles. Det finnes imidlertid øremerkede ordninger som ikke går til samtlige kommuner. Flere slike ordninger vil det fortsatt være riktig å opprettholde fordi en innlemming i rammetilskuddet vil virke urettferdig. Tilskudd til leirskoler er etter Senterpartiet mening et slikt tilskudd.

For Senterpartiet er det kommunale selvstyret en av bærebjelkene i politikken. I vårt langstrakte land der forholdene varierer så mye, er det avgjørende viktig at beslutninger som har med lokale forhold å gjøre legges til kommuner og fylkeskommuner. Er innbyggerne ikke fornøyd med beslutningene, kan de skifte ut politikerne ved neste valg. At Høyre vil fjerne fylkeskommunen er det beste bevis for Sp og Høyres ulike prioriteringer av det lokale selvstyret.

Av Åslaug Haga, nestleder i Senterpartiet