Bare for å gjøre det helt klart; søylene er laget av svensk granitt. Den brytes i Bjärløv i Skåne. Bruddet har vært aktivt siden 1900. Fra 1900-1940 brøt man primært gatestein, men fra 1940 til i dag produserer man alle typer byggestein av materialet. Den regnes som en av de beste granittslag i Skandinavia. Den er finkornet, tett og har en stor strekkfasthet. Alle tekniske data er tilgjengelig.

En skulptur jeg har laget, som er plassert utenfor Universitetsbiblioteket i Malmö, består av 2 stk. Bjärløv-granitt. Som stående måler den 12,2 meter. Stykkene er 90x30 cm tykke. De har ingen armering, og støtter hverandre. Skulpturen har stått i Malmö siden 1997. Stykkene er bearbeidet på samme måte som søylene, og viser ingen tegn til riss eller sprekkdannelser. Viser også til skulpturen: «Draum» som står på Rikshospitalet. Denne er 12,2 meter høy, og kommer fra den samme granittblokken som er brukt på Torgallmenningen, vestre del.

Bjärløv-granitt er brukt som trapper på venstre del av Torgallmenningen. Om det har interesse, er det stykker som er 12,3 meter lange, 60 cm brede og 15 cm tykke. Bare det å hugge, og montere slike stykker sier mye om styrken (strekkfastheten) til denne granitten.

På Torgallmenningen er det brukt to typer granitt. Grønn diabas fra Lødingen til sokler og kant rundt bassenget, resten er Bjärløv-granitt. Trapp mot torget, rennesystemet, og — kanskje mest interessant - som benkeplater til benkene. Det problemet som har oppstått med søylene er et rent teknisk problem. Et utrolig trist og beklagelig, teknisk problem. Man bør forstå at for meg som kunstner er det fatalt å se et slikt hovedverk i min produksjon bli ødelagt. Overskrifter som «Bård Breivik gidder ikke snakke med BT», er ganske ondsinnet.

Skulle man igjen ha interesse for det, vil man se at alle steinelementer er etter forholdene, lange stykker. Dette er et tilstrebet uttrykk, men lengden har også sin grunn i at alle elementene, inklusive søylene, stammer fra to store blokker tatt ut i Bjärløv. Ingen av disse elementene viser noen tegn til sprekkdannelser, bortsett fra søylene.

Argumenter som at granitten ikke tåler «Bergens-klima», fremsatt i BT, faller på sin egen urimelighet. Søylene er bearbeidet på samme måte som all annen stein fra dette bruddet. Holdbarheten til denne steinsorten ligger som synlige bevis i svenske byer. Viser til Rolf Vossgårds uttalelse; «at søylene vil forvitre til sand i løpet av kort tid». Dette faller også på sin egen urimelig.

Som kunstner må jeg berømme Bergen kommune for at de turde å gå inn for en så dristig løsning på «problemet Torgallmenningen», både visuelt og materielt. Med materielt, mener jeg bygningsteknisk. Noe jeg vil komme tilbake til.

Argumentene til BT, om Bernhards løsning eller ikke, oppfatter jeg som et forbigått stadium. Skal man igjen påbegynne en 6 år gammel debatt, må jeg selv som patriotisk bergenser si at det virker patetisk. Det demokratiske folkestyret har tatt beslutninger som har gitt plassen det utseende og den funksjon den har i dag.

For at det skal være helt klart: De riss og sprekker som er oppstått i søylene, kommer av trykket innenfra og ut, ikke utenfra og inn. Her er vi ved sakens kjerne, vi er også ved søylens kjerne. Det var en djerv beslutning å bruke skulpturer som bærende elementer for arkadeløsningen.

Dette krevd byggetekniske og statiske beregninger som lå utenfor mitt kompetansefelt. Instanes AS fikk oppdraget av Bergen kommune, for å løse konstruksjonsmetoden og de statiske beregninger for konstruksjonen. Bård Breivik AS har produsert søylene etter deres tekniske anvisninger. Representant for Instanes AS har fysisk vært til stede under prosesser de har vært ansvarlig for. Bård Breivik AS har vært initiativtaker til fullscala-testing av konstruksjonen, og Bergen kommune har vært klar over det eksperimentelle i denne løsning.

Selv om pressen plutselig værer sensasjon, har det vært en dialog omkring problemet i 1 ½ år. Bård Breivik AS har i denne perioden prøvd å være konstruktive for å finne en varig løsning, slik at Torgallmenningens søyler fremstår som det monumentale verk det var ment å være, også for fremtiden.

Der står saken. Selv om «Torgallmenningen» selger aviser på provoserende overskrifter, bør BT i anstendighetens navn forstå at dette er en delikat situasjon og pressen bør kjenne sin besøkelsestid. Det er greit at BT tok standpunkt i debatten om Torgallmenningen for flere år siden, men det BT driver med nå, er nokså ensrettet journalistikk. En sak har som regel minst to sider.

Av Bård Breivik