I kveld er det på an igjen.

Med en ny dose Sejer.

Som en gammel kjenning tar vi imot ham, den snart pensjonerte politietterforskeren Konrad Sejer med et blikk det bare er bikkjen hans, Kollberg, som kan konkurrere med i tung sørgmodighet.

Og som en gammel venn overrasker han oss ikke akkurat med noe nytt og uventet.

Traust og trygt leverer Bjørn Sundquist en ny porsjon Sejer til det norske fjernsynspublikum.

Den regissøren som får hanket inn den hardtarbeidende og dyktige Sundquist får aldri dårlig skuespillervare i retur.

Sånn er det med den saken.

Den karen skuffer aldri.

Derimot er det en stor skuffelse i første episode av «Elskede Poona» at Sejers kjæreste fra forrige omgang glimrer med sitt fravær.

Men fortvil ikke. Allerede neste torsdag er hun på plass igjen.

Den svenske psykologen Sara (Maria Lagercrantz) som Karin Fossum — lydhør for ønsker fra sine trofaste lesere - skrev inn i Sejers kvinneløse liv masserer ømt den plagete, aldrende politimannens skuldre etter at han nok en gang har fått en nøtt av en drapsgåte å knekke.

Drapet skjer også denne gangen i et miljø Fossum kan, i et bygdemiljø hvor alle kjenner alle, hvor hverdagslivet går sin rolige gang, hvor plenene er klippet, gardinene er nyvaskete og skikkeligheten råder.

Det blir en rå kontrast å spille på når en ung, fremmedlandsk kvinne blir funnet drept, og så ille tilredt at hun ikke engang kan identifiseres, midt ute i åkeren i den fredelige bygden Elvestad og alt tyder på at udåden er uført av en alle kjenner ...

Mannen som best av alle kjenner den drepte viser seg å være den stillferdige Gunder Jomann, den noe tilårskomne ungkaren som omsider fant kjærligheten under en reise i India.

Gunder Jomann blir spilt av Trond Høvik og bergenseren glitrer, denne gang på østnorsk. Han behersker den dialekten utmerket også.

Regissøren Eva Isaksen er i disse dager klar til innspilling av oppfølgeren av spillefilmen «Elling» etter tre dobbel tv-serie dose med Sejer.

Isaksen er, som Sejer sjøl, en kjenning av den sorten som ikke overrasker. Hun er en solid håndverker og filmspråket er tradisjonelt.

Både manusforfatteren Åse Vikene og regissøren slipper å disiplinere seg særlig når det skal lages en serie med fire timelange tv-episoder av en krimroman.

Det blir fort for lange og overflødige scener og langdryge dialoger av slikt.

Som i kveld når karakteren Gunder og hans forhold til sin avdøde mor for lengst er etablert, da behøves for eksempel ikke scenen ved mors grav. Det blir for lite bruk av saksen. For få krav til å drepe sine darlings.

Det kan bli en for seig Sejer av slikt.

Men for all del. Det er alltid hyggelig med besøk av gamle, gode venner.

Søvnløse av uro og spenning etterlater de oss i hvert fall ikke.

ANMELDT AV

ASTRID KOLBJØRNSEN

KONTAKT: Gunder Jomann (Trond Høvik) reiser til India og møter Poona (Meneka Das) første gang.

FOTO: ANNE LIV EKROLL, NRK