Av Janneche C. Lindtner, daglig leder i Bergen Huseierforening

Undertegnede, som representerer Bergen Huseierforening, er helt enig i at det er viktig å rette søkelyset mot slike samfunnsproblemer. Å sette disse på dagsorden er gode virkemiddel for å kunne opprettholde et velorganisert og godt samfunn. Bergen Huseierforening tar avstand fra enhver eventuell utnytting av samfunnets svakeste grupper.

Det er imidlertid viktig å rette skytset mot korrekte adressater. I avisoppslag synes det ofte å komme frem, mellom linjene, at det er private utleiere som bærer hovedansvaret for eventuelle dårlige boligtilbud til samfunnets vanskeligstilte. Enhver privat menigmann har selvsagt ansvar for å ivareta sin neste, både i privat som i offentlig regi. I velorganiserte demokratiske samfunn er imidlertid denne nestekjærligheten i all hovedsak forsøkt organisert via folkevalgte representanter. Undertegnede sikter her til det vi populært kaller for «det offentlige». Vi er inne på arenaen til «det offentliges ansvar». Korrekt adressat for iverksetting av sosial boligbygging, tilrettelegging og oppfølging av leieavtaler med private med videre, hører nettopp inn under de folkevalgtes oppgaver.

Det er et faktum at boligavdelingen i Bergen kommune ikke har nok boliger å tilby en stor gruppe av vanskeligstilte søkere. En rekke søkere må stå på ventelister i opptil et halvt år til ett år, en del sågar i opptil to år.

I denne fasen forventes det at det private utleiemarkedet skal stille boliger til disposisjon for samfunnets vanskeligstilte. At private tilbyr utleieenheter til denne gruppen er prisverdig. De tar et samfunnsansvar og avhjelper det offentlige apparatet.

En stor gruppe private utleiere er imidlertid vaktsomme når det gjelder utleie til en del grupper vanskeligstilte. Særlig gjelder nok dette utleie av bolig til rusmisbrukere. Det er dessverre et faktum at det ofte i kjølvannet av rusmisbruk, kan følge problemer knyttet til f.eks. hærverk, ansvarsløshet som følge av rus, prostitusjon, vold, tyveri, med videre.

Mennesker som leier ut bopel til vanskeligstilte som er koplet til disse miljøene, kan nettopp på bakgrunn av slike forhold risikere å bli påført økonomiske tap. Tap som de private ikke alltid får dekket verken av de ansvarlige selv eller det offentlige.

Det hender derfor at en del av de private utleierne blir stående med svarteper ved endt leieforhold. Flere av disse føler at de har gjort en innsats for samfunnet som helhet ved å avhjelpe det offentlige med innkvartering av bostedsløse. Men samtidig sitter en del av disse igjen med en oppfatning av at det offentlige på sin side verken legger utleie i privat regi til rette for samfunnets vanskeligstilte, ei heller støtter godt nok opp under de privates initiativ.

De få private utleiere som da omsider velger å tilby boliger, hus som kanskje er belånte, tar således på seg en stor økonomisk risiko. En del utleiere prøver å minske denne, ved nettopp å sikre boligutleien økonomisk. En privat boligutleier må ha økonomisk sikkerhet for at mulig hærverk og skader på utleide bopeler kan dekkes inn fra en eller annen konto. Det er i denne settingen det er at samfunnet tilbys forskjellige privateide boliger og hospitser. Det er fra dette ståstedet debatten om sosial boligutleie må tas.

Her må det offentlige komme på banen og ta et ansvar for å sikre både de vanskeligstilte gode boligforhold og stille opp ytterligere for det private utleiemarkedet. Det er det offentliges ansvar både å stille boliger til rådighet for disse gruppene og eventuelt å tilby dem offentlige tjenester som f.eks. resepsjonstjenester, vaktordninger, rengjøringsbyråer med videre.

Skal private huseiere tilby både bopeler og eventuelle omsorgsordninger, må det offentlige legge forholdene til rette for dette både praktisk og økonomisk.

Ved å ta debatten fra korrekt ståsted vil samfunnet kunne oppnå en «vinn-vinn»-situasjon for de berørte parter: Utleierne vil få bedre sikkerhet og trygghet, noe som gjør at de lettere vil finne det fordelaktig å leie ut til vanskeligstilte. Samfunnets bostedsløse vil få et større, bredere og bedre tilbud på boligmarkedet og samlet sett: det offentliges boligkø vil bli kortet ned.