Det stod derimot at jeg måtte ta henne ut av barnehagen i tre uker, en eller annen gang i løpet av sommeren. Vi kunne selv bestemme når vi måtte ønske å ta ut ferien. I løpet av høsten hadde vi flere møter både med foreldre og personale der vi tok opp spørsmålet om sommerstegning. Vi kom fram til et kompromiss mellom foreldre og barnehage (les: barnehagens økonomi), som alle var fornøyd med.

Nå får vi altså tredd nedover ørene et vedtak gjort i Bergenhus bydelsstyre: De stenger barnehagene for å spare 300.000 kroner. Ikke bare er det forferdelig arrogant overfor den enkelte barnehage og lokaldemokratiet der, det er regelrett kontraktsbrudd!

Som plaster på såret blir vi gitt et tilbud som rent ut er latterlig. Eller verre: En fornærmelse de godt kunne spart seg. Hvem vil frivillig sende barnet sitt til en fremmed barnehage, i fremmede omgivelser, med fremmede voksne og fremmede barn rundt seg i tre uker? Hvem vil frivillig gi barna sine en slik opplevelse? Tja, ca. fem foreldre har meldt at de «frivillig» vil ta imot dette latterlige tilbudet. Resten av foreldrene har vel satt himmel og jord i bevegelse for å ordne opp i det på andre måter. Derfor er det så få som har meldt sin interesse for den ene åpne barnehagen. De aller fleste foreldre anser det ikke for å være et aktuelt tilbud. De vil gjøre alt de kan for å unngå å gi barnet sitt den opplevelsen det er for et barn å bli puttet inn i et fremmed miljø for tre uker. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå det. Hva tror politikerne at barn er for noe? Små kofferter som man må finne noen midlertidige oppbevaringsplasser til?

Dere som stemte for å stenge barnehagene har herved mistet all min tillit til dere som oppegående, tenkende mennesker.

AN-MAGRITT LINDTNER