Nå får det være nok: Gudbevareossvel — noe så femi! Sitte her og pønske på hva jeg skal lage til middag!

Hvor mange ganger har jeg ikke brydd meg med sånne ubetydeligheter! Hva jeg skal ha til middag!!! Nei, nå som alderen har blåst bort et ikke ubetydelig antall hjerneceller får jeg ta vare på de få jeg har igjen og stake om kursen før det definitivt er for seint. Det blir jo oppvask av disse middagene også.

Hvor mange ganger har jeg ikke stått med fingrene i zalovatn og kastet bort tiden på å få kopper og kar reine. Idiot! Det er det jeg har vært! Og så bleiene da. Forsyne meg meldte jeg meg som bleieskiftarbeider igjen når en ny generasjon dukket opp, som om ikke jeg allerede hadde tabbet meg nok med å ta bæsjen etter egne unger.

Innimellom disse fullstendig meningsløse kvinnesyslene synes jeg å huske at jeg også skaffet brød på bordet. Nå snakker jeg ikke om det som ble bakt seine kvelder i beste kvinneånd, men det som kommer til hus etter lønnet arbeid utenom hjemmet. Det får være nok nå. Vil ikke ha det sittende på meg at jeg er en kvinne som står oppe i oppvaskekummen med såpeskum til knes mens jeg pønsker ut dagens meny samtidig som jeg synger myke byssanluller til den mineste som trenger trøst.

Det er slutt nå.

Snart skal jeg skyte en elg!

MORMOR PÅ MØLLAREN