Skogbruksplanlegger Jan Ivar Rødland i Skogeigarlaget Vest forteller til Bergens Tidende at laget har registrert en økende interesse blant hordalendinger for å hogge sin egen fyringsved. Stigende strømpriser har ført til at mange ser seg om etter muligheten for å skaffe seg rimelig fyringsved gjennom egeninnsats. Problemet for de fleste er imidlertid at de ikke har tilgang til en skogteig der de kan hogge ved.

— Store og små skogeiere har behov for å rydde i skogen. Mange som ikke eier skog, ønsker å hogge ved. De lokale skogeierlagene sliter med å finne aktiviteter. Disse tre behovene kan dekkes hvis hobbyhoggerne slipper til med øks og sag i skogen, med det vi kaller selvhogst. I skogeierlaget vil vi derfor engasjere oss for å finne skogteiger der hobbyhoggerne kan slippe til, sier Rødland.

Krav om kurs

— Interesserte hobbyhoggere vil få tilbud om selvhogst av virke som kan bli fyringsved gjennom lokale skogeierlag. For å ivareta miljøkrav, sikkerheten til den enkelte vedhogger og at hoggingen skjer på rett og hensiktsmessig måte, vil skogeierne stille som betingelse at vedhoggerne gjennomgår et kurs. Kursene blir organisert av tillitsvalgte i de lokale skogeierlagene, som også stiller med instruktører på kursene, sier Rødland.

— Når vi vil gjøre kursene obligatorisk, er det for å sikre at vi får med seriøse vedhoggere å gjøre. I og med at skogeierne blir instruktører på kursene, vil det samtidig medvirke til å sikre fagmiljøet blant skogeierne, sier Rødland.

Billig ved

— Foreløpig er retningslinjene for opplegget ikke helt klart. Vi regner med å ha det på plass like over nyttår. Da skal vi ha utarbeidet et system for hvor og hvordan skogeieren ønsker at det skal hogges, hvordan man skal måle opp for å få til et økonomisk oppgjør og hvilke miljøkrav som stilles. Vedhoggerne må skrive under på en egenerklæring om at de hogger på eget ansvar. Prisen for å hogge ved til seg selv, blir 300 kroner pr. mål ved, sier han.

— Det obligatoriske kurset vil gi folk instruksjon i bruk og vedlikehold av motorsag. Motorsag er et meget nyttig og effektiv redskap. Men det er samtidig et farlig redskap dersom det brukes feil. På kurset vil det også bli gitt innføring i riktig felling av trær og ulike fellingsteknikker og bruk av annet utstyr som trengs i vedskogen. For å delta på kurset, må man stille med egen motorsag og personlig verneutstyr som vernebukse og hjelm med ansiktsbeskytter. Alt utstyr må være typegodkjent. Kurset vil også passe for skogeiere som ikke har tatt slike kurs, sier Rødland.

Rydding i planteskog

Han legger til at interessen for opplegget er stort blant publikum. - Skal vi dømme ut fra de mange henvendelser vi har fått etter at saken ble kjent gjennom et radioinnslag i NRK Hordaland, og ut fra det store salget av motorsager, er vi sikre på at mange vil benytte seg av tilbudet vårt. Foreløpig er opplegget ikke ferdig systematisert. Men i løpet av vinteren vil tilbudet bli åpnet for påmelding. Da vil publikum kunne finne adresser og kontaktpersoner på vår hjemmeside på internett, sier Rødland.

Adressen er: www.vestskog.no

— Samarbeider dere med kommuner om dette?

— Nei. Jeg vet ikke om kommunene vil tilby vedhogst. Det må folk undersøke hos kommunen de bor i, sier han.

Ønsker seriøse folk

Rødland hevder at skogeierne tradisjonelt viser sunn skepsis til å slippe hvilke som helst amatører løs med motorsag og øks i skogene sine.

Skogeier og profesjonell storprodusent av ved, Helge Bø i Os, har gode erfaringer med hobbyhoggere som rydder i planteskogen hans. Det skjer ved at de hogger unge løvtrær som vokser opp mellom grantrærne i planteskogen. Bø ser for seg at det er slik skogeierne vil bruke hobbyhoggerne i det organiserte opplegget skogeierlaget nå vil sette i gang.

— Men det er helt avgjørende for oss at vi har med seriøse hobbyhoggere å gjøre, sier Bø.

Bilde 2:

SIKKERHET: Kvisting med motorsag krever kunnskaper om rett og trygg bruk av redskapen. Legg merke til at trestammen ligger mellom sagen og mannen for å hindre at sagen treffer sagføreren..

Bilde 3:

START: Rett måte å starte motorsagen på er å senke armen som holder sagen raskt ned og bort fra kroppen samtidig som den andre hånden raskt trekker i startsnoren.

FELLING AV TRE: Skogbruksplanlegger Jan Ivar Rødland demonstrerer korrekt felling av tre. Av sikkerhetsgrunner skal treet falle i retning bort fra mannen.<p/>FOTO: TOR HØVIK