debattAv Bodil Gjerland Sæbjørnsen

Etter flere års innsats i skolen er det ikke tvil om at omsorgssvikt, det vil si uro, mangel på konsentrasjon og mangel på voksenkontakt er det som preger mange barn i dag. Hvorfor er vi voksne så redde for måtte sette oss selv til side noen år slik at barna kan få oppmerksomhet, øyekontakt og kjærlighet (les tid) den viktigste fasen i menneskets liv. Barn i dag har aldri hatt så mye materielle goder, vært på så mange fine ferier. Men kjære foreldre, det daglige fellesskapet er det som gir vokster. Hjemmene våre er blitt en restaurant på dagtid og et hotell om natten. Er vi villige til å sette barn først eller er dette bare fine festtaler. Det er nemlig slik at våre handlinger sier mer enn våre ord. Mennesker med profesjoner som psykologer og førskolelærere gir seg ofte ut for å snakke barnas sak, men i realiteten maler de sin egen kake. Førskolelærerne (jeg er selv utdannet førskolelærer) som vet en del om barns utvikling, sier at barn ikke har godt av å være hjemme med for eksempel mor, hvorfor sier de dette? Jo, fordi de skal sikre sin egen arbeidsplass. Psykologer som også skulle kjenne til hverdagen til mange småbarnsforeldre som sitter i tidsklemmen, kan heller ikke si høyt at dette har vi sett i mange år, men de trenger jo å få sitt kundegrunnlag holdt ved like.

Politikere, spesielt fra Ap, er livredde for at vi foreldre skal oppdra barna våre selv, de vil nemlig ha dem inn i sine sosialdemokratiske barnehager og skoler slik at de kan oppdra dem.

Kjære foreldre og ansvarlige voksne; si ifra om at vi selv vil bestemme over våre barn. Kanskje er vi villige til å kutte noen fine ferier, noen dyre vaner for at livskvaliteten i familiene våre skal bli bedre. Til dere som ikke er villige til å ta bryet med å oppdra barna deres selv: Ikke få barn. Barn trenger foreldre som ser dem, hører dem, setter grenser og overøser dem med kjærlighet og omsorg.

I det gamle bondesamfunnet hadde i det minste besteforeldrene tid, i dag har ingen tid. Politimester Wegner setter fingeren på noe vi alle kan innrømme er sant. Hvilket samfunn vil vi ha om 20 år? Det vi sår i dag skal vi få høste når barna våre selv skal ta valg. Kjære KrF, kanskje skulle dere øke kontantstøtten til 6 år. Hører jeg et aldri så lite gisp fra familieministeren? La oss slå et slag for husmoren og få tilbake modige kvinner som tør å gå imot strømmen, som ikke utsletter seg selv, men som realiserer sine innerste drømmer om først å bygge familie, så samfunn.