Deretter moderer han seg, hevder seg misforstått, og mener vi trenger en debatt om realkompetanse. Hvor har Inge Lønning vært de siste årene? Debatten om realkompetansereformen har gått lenge, også blant partene i arbeidslivet, og er på ingen måte avsluttet. I år går et studentopptak til høyere utdanning hvor en har åpnet for søkere med godkjent realkompetanse. Hvordan Høyres utdanningspolitiske talsmann klarer å blande sammen søkere på grunnlag av realkompetanse, og avgangselevene i videregående skole, er for oss i 2fo og YS en gåte. Det er flere paradokser i Lønnings uttalelser. Høyres offisielle politikk er å legge opp til større grad av selvstyre, faglig autonomi og frihet ved utdanningsinstitusjonene. Deretter hevder Lønning at selv om utdanningsinstitusjonene har gitt elevene og studentene en faglig godkjennelse, så er den kompetansen disse har opparbeidet seg ikke kvalitativt god nok. Det er jo da fristende å stille spørsmål ved på hvilket grunnlag Lønning gjør sine faglige vurderinger?Økt satsing på videreutdanning, kompetanseheving og livslang læring har stått i fokus den siste tiden. Dette har ført til at flere av dagens arbeidstakere har satset på etter— og videreutdanning for å følge opp politiske målsettinger som blant annet ligger i regjeringens ambisiøse fornyelsesprogram for offentlig sektor, og økt krav til kompetanse i egen bedrift eller organisasjon. Har Lønning tenkt noe på hvilke signaler han sender til denne gruppen med sine uttalelser? PÅL N. ARNESEN 1. NESTLEDER 2FOFRODE SANDBERG RÅDGIVER YS