Til tross for at Riksadvokaten har gitt klarsignal til at «Sleipner» kan hugges opp, blir vraket nå bevart inntil videre.

Justisdepartementets endelige beslutning blir ikke offentliggjort før i dag, men ekspedisjonssjef Knut Helge Reinskou bekrefter overfor Bergens Tidende at protestene mot opphugging vil bli tatt til følge.

Kan inneholde bevis

Lederen for støttegruppen for de overlevende og etterlatte etter ulykken, Roy Erling Furre, har bedt om at vraket blir bevart fordi det kan inneholde viktige bevis i kommende rettssaker. Også HSD-kapteinens advokat, Per-Magne Strandborg, mener det er for tidlig å avskrive vraket som bevismiddel.

Begge er glade for at Justisdepartementet vil vente med å hugge opp hurtigbåten.

— Dette er en klok og fornuftig beslutning, som viser at de har tenkt gjennom saken. Under rettssakene vil det dukke opp mange teorier om hva som egentlig skjedde. Uten vraket blir det umulig å bekrefte eller avkrefte disse teoriene, sier Furre.

Trenger vraket

Advokat Strandborg mener det vil være underlig å ødelegge «Sleipner»-vraket før straffesaken mot kapteinen og HSD er avgjort. Det er ikke bestemt når rettssaken kommer i gang.

— Jeg er ennå ikke kjent med alle dokumentene i straffesaken. Når vi har fått gått gjennom etterforskningsdokumentene har vi et grunnlag for å påpeke om det er andre forhold ved «Sleipner» som burde ha vært undersøkt. Skal retten kunne beordre nye undersøkelser må det være et vrak å undersøke, sier Strandborg.

Ønsker avvikling

Kaptein Sverre Hagland er tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt sjøskade, og risikerer tre års fengsel. I tillegg er rederiet HSD tiltalt.

Seksten mennesker omkom da «Sleipner» forliste nord for Haugesund 26. november 1999.

I dag er det Justisdepartmentet som eier restene av hurtigbåten. Oppbevaringen koster 2500 kroner døgnet, og departementet ønsker å avvikle sitt engasjement i vraket.

— Det er ikke hyggelig å be om tilleggsbevilgninger for å dekke disse utgiftene. Dessuten kan man alltid diskutere hvor lenge man skal bruke penger i en slik sammenheng, sier ekspedisjonssjef Reinskou.

Han legger til at vraket ville blitt hugget opp dersom partene ikke hadde hatt innvendinger mot det.

— Når vi nå utsetter dette noen tid, er det på bakgrunn av de anmodninger vi har fått. Vi ser at det kan skape uheldige spekulasjoner i ettertid dersom vraket ikke er tilgjengelig for undersøkelser, sier Reinskou.

Han vil ikke si noe om hvor lenge vraket blir bevart og under hvilke vilkår.

BEVARES INNTIL VIDERE: Justisdepartementet vil unngå spekulasjoner om at viktige bevis forsvant i hurtigbåten «Sleipner». Vraket blir derfor ikke hugget opp med det første.
ARKIVFOTO: HELGE SUNDE