— Jeg føler meg lurt. Det som fremlegges nå har et helt annet arkitektonisk uttrykk enn det Westfal-Larsen/Scandinavian Electric la frem da de vant konkurransen, og fikk kjøpe området. Jeg blir forbannet, sier bydelsleder Tore Lervik. Vil forfølge saken Han sier han vil forfølge saken politisk, og be bystyret om en orientering.- Jeg føler at bydelen har gitt noe, uten at folk vil få noe tilbake. For meg ser det ut som om ett av bydelens viktigste krav, åpning mot sjøen, ikke blir ivaretatt. Landemerket Sandviken kirke blir nærmest skjult, og gjødselkjelleren skal rives. Jeg mener bestemt at det står i forutsetningene at den skal bevares, sier han. Konkurranse Bystyret behandlet forslagene om hvordan Slaktehustomten kunne utnyttes i mars 1999. Et samarbeidsprosjekt mellom Westfal-Larsen Gruppen og Scandinavian Electric fikk flertall blant annet med den begrunnelse at innholdet i prosjektet var det klart beste. Maurseth og Halleraker hadde arkitekturen for området.Bystyrets beslutning ble kritisert for ikke å følge kriteriene som ble satt opp da tomten ble lagt ut for salg. Da var det arkitektur, pris, verneinteresser og tilgjengelighet for allmennheten som var viktige. Westfald-Larsen/Scandinavian Electric hadde for eksempel ikke det høyeste budet på området.Omtrent ett år etter inviterte Kjøpergruppen til ny arkitektkonkurranse. Forslaget fra Maurseth og Halleraker ble forkastet, og fire arkitektkontorer invitert til å levere nye forslag. Disse var Link (Maurseth og Halleraker) i samarbeid med Forum, Bjerk og Bjørge A/S, Arkon A/S og Oslo-firmaet Dart. I mai valgte Westfal-Larsen Gruppen/Scandinavian Electric Arkons forslag til hvordan området kunne brukes.Arkitekturen skiller seg svært fra det opprinnelige, utnyttelsesgraden er langt større. Maurseth og Hallerakers opprinnelige forslag hadde et areal på omtrent 12.000 kvadratmeter, mens de nye planene har et areal på omtrent 20.000 kvadratmeter. Strider mot planen - Den nye utbyggingen bryter etter min mening med flere punkt i den vedtatte kommunedelsplanen. For eksempel er bygningene høyere enn fire etasjer, flere bygninger stikker ut i sjøen på tross av at kommunedelsplanen sier at den gamle kailinjen skal beholdes, hopen mellom ludeboden og slaktehustomten ser for meg ut som den er stengt, sier arkitekt Elin Thorsnes, styremedlem i Skutevikens Vel.Hun får støtte av leder for Rosesmuggrendens Velforening, Eyvind Hartvedt:- Jeg reagerer også på at dette er noe helt annet enn det første forslaget vi ble presentert for. Dette har en ultramoderne stil med høye hus som fullstendig ødelegger og stjeler inntrykket fra omgivelsene. Arkitekturen må gjerne være fra 2010 for min del, men den må være veltilpasset. Slaktehuset med tilhørende hus må fremstå som det tekniske kulturminnet det er, ikke slukt og anonymisert, sier han.- Vi oppfordrer og forutsetter at utbygger og Bergen kommune følger spillereglene som er nedfelt i de vedtatte planene 100 prosent. Ingen dispensasjoner må gis, sier Elin Thorsnes og legger til:- Det irriterer meg at når vanlige folk skal bygge en ark på husene, blir de avvist med henvisning til reguleringsplaner. Når utbyggingen bare blir stor nok, virker det som om vedtak og regler ikke gjelder i det hele tatt. Vurderer rettssak En av de andre aktørene som konkurrerte om å få kjøpe Slaktehustomten uttrykker også stor skuffelse.- Vi mente at noe av det viktigste var å ta vare på det som var der. Slakteriet og bygningene rundt forteller en historie som er viktig. Vi var amatører, men brukte likevel noen hundre tusen kroner for arbeide frem et forslag hvordan vi kunne bruke og ta vare på noe som betyr mye for oss som bor og arbeider her, sier Per Wiken, en av initiativtakerne til forslaget Vern og Bruk.- De nye utbyggingsplanene mener jeg bryter med forutsetningene som ble lagt da området skulle selges, sier Wiken.Han vurderer nå om han på denne bakgrunn skal gå til rettssak mot Bergen kommune.

GANGBRO: Fra Sandviksveien går det en gangbro over Sjøgaten og til en av bygningene i den planlagte maritime næringsparken.
TEGNING: ARKON A/S