Av Liv Røssland, gruppeleder Frps bystyregruppe

I starten av møtet varslet SV at de ønsket å sette budsjettsituasjonen i Bergen på dagsordenen. Dette fikk kun Frp, RV, Pensjonistpartiet og V sine stemmer og fikk derfor ikke flertall. Av avisene dagen etter kan det virke som om slaget nå er tapt og at alt håp om en bedret situasjon for skole, barnehage og pleie og omsorg et ute.

Det er ikke tilfellet. Bystyret skal behandle budsjettnedtrekkene og konsekvensene på sitt møte 14. oktober. Vår begrunnelse for å støtte SV om å få saken diskutert på møtet 16. september, var for å få fremskyndet saken ved å få satt opp et ekstramøte før 14. oktober. Uten at bystyret er gjort kjent med bydelenes behandling, konsekvensene av nedtrekksforslagene og hva byrådet mener ikke kan gjennomføres, har vi ikke noe å behandle. At SV med en pressemelding gjør bystyret oppmerksom på at de varsler mistillit, sier mye om hvilken agenda de egentlig har.

Å spille for galleriet gir ikke en eneste krone til barn og unge, ei heller en eneste krone til eldre og særlig omsorgstrengende. Å behandle konsekvenser av budsjettnedtrekk med kun avisene som dokumentasjon, blir både useriøst og umoralsk. Hva med dem som ikke orker å skrike høyt, hva med dem som ikke kan tale sin egen sak. Har ikke de like stor rett på sin del av «budsjettkaken»? Har man virkelig et ønske om å få rettet opp i disse tragiske nedskjæringene, så burde man tenke på de det gjelder og ikke på en kortsiktig gevinst for sitt parti. SV sin taktikk ville medført at Bergen kommune var blitt satt under administrasjon av Fylkesmannen innen ganske så kort tid. Da hadde det ikke lenger vært noen måte Bergen bystyre kunne påvirket budsjettkuttene. Slaget om å rette opp budsjettkuttene er ikke tapt. Istedenfor å gjøre som SV å satse alt på ett kort for så melde seg ut av debatten, ønsker vi i Frp å gjøre det vi kan for å få til en skjerming av barn, unge, eldre og særlig omsorgstrengende ved å samarbeide. Evalueringer vil nok vise at Frp hadde rett når vi sa at et to prosent flatt kutt på alle områder ikke ville være gjennomførbart og føre til at et forsvarlig tjenestetilbud ikke ville kunne opprettholdes. Derfor har vi god tro på at våre forslag om å slanke Rådhuset, løfte stein for stein for å finne penger, slik som bydelene har måttet gjøre, vil bli møtt med større forståelse.