Bystyret skal om kort tid ta stilling til et forslag om å legge dette til Kismul i Fana.

For Bergen kommune er etablering av aktivitetssenter med skytebaner nødvendig, fordi man har et lovpålagt ansvar for å tilrettelegge for utdanning av nye jegere. Likeledes har de ca. 2000 storviltjegere i byen behov for å vedlikeholde skyteferdighetene og må øvelsesskyte hvert år for å bestå storviltprøven. Bergens Jæger— og Fiskerforening har helt siden man i 1979 måtte forlate skytebanen på Stend, arbeidet for å få et nytt tilholdssted. Ingen andre baner eller alternativer har den kapasitet eller gir oss de forholdene vi trenger for å utdanne jegere og drive vårt ungdomsarbeid på forsvarlig måte.

Kampen for å få etablert et aktivitetssenter har vært lang, og den har vært frustrerende. Nå har vi imidlertid et begrunnet håp om at byens fremste politikere vil manne seg opp og ta en positiv beslutning. Underveis i prosessen har politikerne fått innspill fra flere grupper og enkeltpersoner som har ulike motiver og begrunnelser for å gå imot planene. Blant disse er Åge Simonsen i Norges Miljøvernforbund og Solveig Lilletvedt som i innlegg i BT har vern av urørte skogområder som sin innfallsvinkel.

Norges Jeger- og Fiskerforening er landets største miljøorganisasjon med 97.000 medlemmer. 650 av disse er tilsluttet Bergens Jæger- og Fiskerforening. Vi er i likhet med Simonsen opptatt av at skogområdene i og rundt Bergen blir forvaltet på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet. Som jegere og fiskere er vi avhengige av et aktivt naturvern for å kunne høste av overskuddet som naturen gir. Spørsmålet er om etablering av et aktivitetssenter med skytebaner på Kismul i denne sammenheng, representerer et så alvorlig inngrep at det av den grunn bør bli nektet. Vår vurdering er at så ikke er tilfellet.

Anlegget på Kismul skal etableres i et område som er regulert til idrettsformål. Myndighetene har med andre ord allerede definert området til noe annet enn tradisjonelt friluftsliv. Naturtypen i planområdet er som Norsk Natur Informasjon (NNI) har dokumentert artsrik, men er samtidig svært vanlig på Vestlandet. Aktivitetssenteret vil ligge i utkanten av et stort skogområde der det allerede er anlagt asfaltert vei, og der det ellers er gjort inngrep i naturen i form av store steintipper og et større vannbehandlingsanlegg. En dominerende kraftlinje begrenser også området. Planområdet utgjør, inklusive sikkerhetssonen, 127 dekar av et landskapsområde på nærmere 100 kvadratkilometer i Bergen og Os, fra Korsfjorden i vest til Samnangerfjorden i øst. I denne sammenheng blir planområdet som en liten prikk.

Åge Simonsen mener aktivitetssenteret vil representere et anslag mot hvitryggspetten, som fremstilles som en truet fugleart. Det er korrekt at det i et dalføre bortenfor den planlagte skytebanen er funnet ett reir til denne fuglen, som i henhold til Direktoratet for naturforvaltning er «sårbar». I Norge finnes 1700-2000 hekkende par, hvorav 300-400 i Hordaland. Den krever store arealer, mer enn én kvadratkilometer pr. fugl. Hvitryggspetten er faktisk Vestlandets vanligste hakkespett, og er i fremgang.

Erfaringer fra andre områder der det er skytebaner viser at fugler og dyr reagerer lite eller ikke på lyden fra skudd. Ved Ulvenvatnet nær det store skytefeltet, finner en et av de mest artsrike våtmarksområdene rundt Bergen med et rikt fugleliv store deler av året.

Vi er oppmerksom på at lyden av skudd kan oppfattes sjenerende av mennesker. Dette er det imidlertid tatt hensyn til ved at det rundt banene skal anlegges støyvoller og andre støydempende tiltak for å redusere støyen. De topografiske forhold bidrar også til at lyden vesentlig blir konsentrert om planområdet. Bruksfrekvensen for søndager, som mange har vært opptatt av, vil være begrenset til 10 i året.

Anleggelse av et aktivitetssenter med skytebaner vil som alle andre bygg og anlegg innebære en endring av de naturgitte omgivelsene. Her dreier det seg imidlertid om et inngrep i et område som allerede er tatt i bruk til menneskeskapte aktiviteter og som er regulert for dette. Hensikten med anlegget er å sikre utdannelse av nye jegere og vedlikehold av medlemmenes skyteferdigheter på en måte som bidrar til human jakt. Som jegere er vi opptatt av bærekraftig forvaltning av de verdier naturen gir oss. Anlegget på Kismul vil være en forutsetning for at jegere som bor i Bergen også i fremtiden kan utøve forvalteransvaret på en god måte. Derfor er forslaget om aktivitetssenter med skytebaner også en god miljøsak!

Av Atle Nordrehaug,

Styreformann i

Bergens Jæger- og Fiskerforening