Arbeidet med å hindre at elever slutter før de har fullført skoleåret, har hatt suksess. Det var 20 prosent av elevene som sluttet etter innføringen av reform 94, i fjor var det kun 4 prosent. Dette er det beste resultatet i landet. En viktig årsak er fylkeskommunens satsing på elevinspektører. Det er stillinger som er opprettet spesielt i Hordaland. Elevinspektørene skal jobbe for elevenes interesser. Det er spesielt positivt at de er en del av skoleledelsen, som dermed får økt fokus på elevenes velferd og innflytelse i skolehverdagen.

Jeg vil også skryte av skolenes satsing på utviklingsarbeid. Ved alle de videregående skolene i fylket foregår det store og små utviklingsprosjekter (totalt 270 stk.). Mange av prosjektene handler om å prøve ut nye pedagogiske metoder og nye eksamensformer. Andre handler om nye måter å organisere skoledagen på. En av skolene er i et forsøk der lærerne har mer bundet tid på skolen for å gjøre det lettere med samarbeid og veiledning.

I de siste årene har skolene hatt økt fokus på pedagogisk nytenkning, skolevurdering og elevmedvirkning. Dette er svært positivt. Men endringene skjer ikke over natten, de skjer gradvis ved langvarig, tålmodig satsing fra skoleeier og skoleledere sin side.

Skoleadministrasjonen i Hordaland har også vist god evne til budsjettstyring. Fra 1992 og frem til i fjor hadde skolesektoren balanse i budsjettet. Dette skyldes at skolene fra da av fikk lov til å overføre et eventuelt overskudd til neste år. Fikk de underskudd, måtte de selv ta det inn igjen året etterpå. Overskudd som gjerne kom fra inntektsgivende kursvirksomhet, ble satt i fond som skolene selv har fått disponere til ulike investeringer. Dette har gitt mulighet til strategisk planlegging av investeringene.

Kristin Clemet har rett i at det ikke bare er penger alene som gir god skoleutvikling. Men når stimuleringstiltak blir gitt til enkeltskoler, samtidig som fylkespolitikerne kutter i lønnsmidlene, og skolenes fonds blir inndratt, er det da syting å påpeke dette? Et eksempel er Bergen Handelsgymnasium som skal få 500.000 kroner fra departementet i år for å ta på seg oppgaven som demonstrasjonsskole for god skoleutvikling. Dette er en fin påskjønnelse for kollegiet. Men samtidig må rektor fortelle at fylket har tatt fondet på 1,5 millioner. Halvparten av disse midlene er allerede disponert til kjøp av datamaskiner som skal brukes til planlagte arbeidsmarkedskurs og den nye studieretningen salg og service. Hva da med budsjettbalansen i år?

Fordi staten ikke vil overta den opparbeidede gjelden etter sykehusdriften, har fylkespolitikerne måtte ty til drastiske tiltak for å få budsjettet i balanse. De har innført stillingsstopp som bl.a. rammer elevinspektørene og elevenes oppfølgingstjenester. De har kuttet i klassetall, lærertimer og de har sagt opp lærere. Og de har ikke minst over natten inndratt alle skolenes fond.

Skolesektoren i Hordaland har ikke hatt en slik økonomisk krise siden 1980. Skolene blir fratatt muligheter til å være god. Det er vanskelig for fylkesadministrasjonen å fremme det gode engasjementet når de samtidig må frata skolene virkemidler for god ledelse på den enkelte skole.

Det er arrogant av Kristin Clemet å snakke om en egen skolekultur uten å se på helheten i den offentlige driften. Måten regjeringen har gjennomført sykehusreformen på, har skapt bitterhet i de fylkeskommunene som ble særlig rammet, og Hordaland er verst ute.

Av Audhild Tveiterås, seksjonsleder for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Hordaland