— Jeg syntes det hele gikk vilt for seg. Det var skikkelig høye bølger, og vann strømmet inn i båten. Jeg ble løftet opp i luften og landet skjevt. Det gjorde forferdelig vondt i kneet, og jeg trodde menisken var røket, forteller Døsen.

Nylig ble hun operert for avrevet korsbånd på Kysthospitalet Hagavik. Hun humper rundt på krykker og har fremdeles smerter i kneet.

— Jeg har aldri vært kneskadet i hele mitt liv. Nå går jeg til fysioterapeut, men foten blir aldri bra igjen. I verste fall må jeg gjennom enda en operasjon.

«Hold deg fast»

Det var for en måneds tid siden at hun og elleve andre jenter på utdrikkingslag dro til Turøy, vest for Sotra. En spesialbygget havraftingsbåt på 25 fot med 200 hestekrefter lå klar.

Raftingen hadde ikke vart mange minuttene før uhellet skjedde

Døsen og flere av deltakerne på utdrikningslaget reagerer på det de opplevde som mangelfull informasjon og sikkerhet under raftingen. – Jeg visste ingenting om havrafting på forhånd, men stolte på føreren av gummibåten, sier hun.

— Jeg fikk inntrykk av at det var en veldig ung sjåfør, bare 21 år. Han sa ingenting annet enn at vi skulle ta på oss flytedresser. Jeg er 1.50 centimeter høy og fikk på meg en drakt i størrelse XL.

— «Hold deg fast» var alt jeg fikk beskjed om, og det var fra venninnene mine som raftet i første pulje.

Ifølge Døsen var det ingen følgebåt med under turen som kunne plukke opp folk dersom de falt over bord.

Utdrikningslaget fikk refundert pengene for raftingturen.

Økte sikkerheten

KTV Vannsportklubb kjente ikke til den alvorlige kneskaden.

— Vi visste ikke hvor alvorlig skaden var før BT tok kontakt med oss. Vi trodde det var snakk om en forstuing. Likevel gikk vi til innkjøp av ytterligere sikkerhetsutstyr bare tre dager etter. Sikkerheten ble da oppgradert med støvler, hjelmer, hansker og en følgebåt som hele tiden følger med hva som skjer i havraftingsbåten, sier Kennet Nilsen i KTV Vannsportklubb. ­ - Vi er selvsagt lei oss for det som er skjedd med denne jenten. Vi kan også bekrefte at hun ikke har fått opplyst andre sikkerhetsregler enn å holde seg fast. Det er egentlig ikke mer man kan gjøre enn å holde seg fast, og selvsagt si ifra om man synes det går for fort i bølgene. Klubben har drevet havrafting i to sesonger. Ifølge Nilsen har det vært seks skader i løpet av den tiden, og de har hatt nær 800 kunder.

- Uaktsomt

Det finnes ikke noe regelverk som regulerer havrafting i dag. Flere aktører har tatt kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å få sertifikat på båtene, men det blir ikke gitt.

— Dette har ingenting med båter og sikkerhet til sjøs å gjøre. Det er en ekstremsport, sier Magne Rødland, distriktssjef i Sjøfartsdirektoratet 2. distrikt.

Professor i sjørett og forsikringsrett, Hans Jacob Bull ved Universitetet i Oslo, mener det er sannsynlig at KTV Vannsportklubb opptrådte uaktsomt da Doris Døsen ble skadet under havrafting tidligere i sommer. Flere faktorer er med i vurderingen hans.

— Uaktsomhet vurderes ut fra om det er risiko for at det kan oppstå skade, og dersom det ville vært enkelt å avverge skade. Det vil også trekke i aktørens disfavør dersom andre i bransjen har et høyere sikkerhetsnivå, sier Bull.

— Havrafting er en ekstremsport. Som i alle andre ekstremsporter kan man derfor ikke gi noen garanti mot skader, sier Kennet Nilsen i KTV Vannsportklubb.

Fakta/havrafting

  • Deltakerne står i en hurtiggående gummibåt med toppfart over 50 knop. De holder seg fast i en bøyle. Det kan være mellom seks og syv deltakere på hver tur. * Ferden går i åpent hav der bølgehøyden kan variere mellom to til ti meter
  • Flere aktører i Bergen markedsfører sporten som et tilbud til utdrikkingslag og blåturer.
  • Aktiviteten er ikke underlagt noe regelverk, siden myndighetene anser det som ekstremsport.
RAFTER ALDRI IGJEN: Doris Døsen er nylig korsbåndoperert i kneet etter skaden hun fikk under havrafting med selskapet KTV Vannsportklubb for en måned siden. Hun kritiserer selskapet for manglende sikkerhet og informasjon.<p/> FOTO: LENA VERMEDAL