Av informasjonsleder Tom Hanssen, Norges Fiskarlag

For det er ganske utrolig at man i olje— og kystnasjonen Norge ikke har en oljevernberedskap som er i stand til å takle situasjonen bedre enn hva vi nå er vitne til på kysten av Troms. Selv om Sjøfartsdirektoratet forklarer en svært klønete håndtering av denne saken med en rekke av uheldige omstendigheter, føler vi oss slett ikke trygge på at man står bedre rustet neste gang uhellet er ute.

For det er et uomtvistelig faktum at nødlosseutstyr for å pumpe olje fra havarister er tilgjengelig kun tre steder i Norge; i Stavanger, i Ålesund og i dette tilfellet Bodø. Til tross for at dette utstyret veier kun 1500 kilo måtte det fraktes med bil til Troms. Og på toppen av det hele måtte man rekvirere helikopter fra Trøndelag for å få det om bord i «John R». Totalt tok det altså tre dager fra alarmen gikk til man var noenlunde klar til å tømme fartøyet for olje.

Hva om det hadde vært et tankskip fullastet med råolje på tur fra Russland til Europa som hadde havnet på skjæret utenfor Grøtøy? Hva om været hadde vært slik det som oftest er på kysten denne tida av året? Uten å bli beskyldt for å være en dommedagsprofet - katastrofen ville vært en realitet.

Og det kanskje verste av alt - dette scenariet kan bli virkelighet før vi aner det. Oljevirksomheten i Nordvest-Russland trappes opp og allerede sist sommer ble det satt i gang transport av råolje fra Pechora-kysten til raffineriene i Europa. Etter Norges Fiskarlags vurdering er dette en alvorlig utfordring for miljøet generelt og for fiskeressursene spesielt.

For vi snakker her om potensielle miljøbomber midt i et av verdens fiskerikeste havområder. Det er hevet over enhver tvil at et oljeutslipp i dette sårbare polarområdet vil kunne få dramatiske konsekvenser for både fiskeressurser og fugleliv.

Ekstra skremmende er det å tenke på at det neppe ville vært stort man kunne gjort for å redusere skadevirkningene av et tankbåthavari på norskekysten i uvær. Det er slått fast at dagens oljeoppsamlingsutstyr til havs ikke fungerer dersom bølgehøyden er på to-tre meter - bølgehøyder som er langt mer vanlig enn uvanlig i denne delen av landet vinters tid. Vi er med andre ord ikke i stand til å takle større utslipp av olje dersom det er litt ruskevær.

Havariet av «John R» må få konsekvenser for oljevernberedskapen langs kysten. Seilingsledene må flyttes lenger ut fra kysten. Samtidig må det settes krav om at fartøy som har problemer er pliktig til å ta imot den hjelp som tilbys. Vi må rett og slett gjøre det som er mulig for å unngå at skip havner i fjæresteinene. Videre må det settes inn betydelige ressurser slik at vi kan føle oss noenlunde trygge på at det både lokalt, regionalt og nasjonalt er en viss beredskap for raskt å kunne tømme havarister for olje og for å takle utslipp slik at de miljømessige konsekvensene ikke blir katastrofale. Vi må rett og slett ta på alvor at det hver dag seiler potensielle miljøbomber like utenfor vår egen stuedør.