Avisen har igangsatt et prisverdig tiltak, men jeg har mistanke om at de ansvarlige politikere allerede har denne oversikten – men at de har feid problemet under teppet etter «ute-av-syne ute-av-sinn»-syndromet!

Det er nå på tide at vi som kunder av det offentlige tilbudet begynner å reagere. Ifølge avisen hadde skolene frist til januar 1999 med å få inneklimaet godkjent, men i skrivende stund er det kun rundt regnet 50 prosent av skolene som har oppnådd tilfredsstillende resultater. Dette må vi ikke akseptere. La oss få listen over «ikke-godkjente» skoler frem i lyset, slik at vi som foreldre får en mulighet til å reagere på en slik ignorant holdning. Vi foreldre stiller stadig opp for våre skoler. Vi maler og vi snekrer, vi holder elevene med både viskelær og blyanter, og til dels skrivebøker. Vi samler inn penger til klassekassen, vi baker og trekker kaffe. Den gratisundervisningen som vår skole var ment som, er redusert til et økonomisk samarbeidsprosjekt mellom hjem og skole. Og på toppen av det hele blir vaktmesterstillingene visket ut.

Hvilket inntrykk sitter så elevene igjen med? «De gir f... — dermed gir vi f...!» Vi snakker så mye om ungdommens til tider mindre bra oppførsel, men her har politikerne gått ungdommen en høy gang. Spar oss for de vanlige frasene: «Vårt parti foreslo i 19...», «Problemet må utredes...» eller «Dersom vi hadde styrt …». Her er det likhet mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker, eller mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Vi trenger handling og ikke (bort) forklaringer.

Det burde være slutt på ventetid og tålmodighet og tid for handling. Kanskje en tom skole hvor foreldrene holder ungene hjemme inntil det er hygienisk forsvarlig å benytte skolebygningen, er et tiltak som åpner øynene på de ansvarlige. De fleste hjem i dag er bedre tilrettelagt for undervisning enn mange skoler. Jeg vil oppfordre de mange klassekontaktene, samarbeidsutvalgene og andre foreldreutvalg til å ta opp saken – ikke for å lage handlingsplan, men for å lage reaksjonsplan - handlingsplanen virket ikke.

Av Asbjørn Krogenæs Bøe, bruker av Bønes Skole