I så måte nevnes en rekke argumenter, ikke minst flere penger til skolene.

Imens viser flere norske og internasjonale undersøkelser, blant andre gjort i regi av OECD som omfatter mer enn 30 land, at Norge ligger forholdsvis dårlig an når det blant annet gjelder fagene lesing, skriving, matematikk, naturfag med flere. Dette til tross for at Norge er et av de land i verden som bruker mest penger på skolen. Som en vil kunne se står vi her overfor et forhold som gjør det tvingende nødvendig å få større innsyn i skolehverdagen. Innsprøytning av pengemidler alene uten å gjøre andre omfattende pedagogiske grep, løser neppe grunnskolens mange og ulike problemer.

I denne forbindelsen bør det være en selvfølge at den enkelte kommune, som har ansvaret for skolene, prioriterer midler til kjøp av gode og avanserte læremidler.

Skal en makte å komme ut av uføret som skoler angivelig befinner seg i, må det tas et krafttak for skolen slik at kvaliteten til norske elever kommer nærmere toppen når det gjelder avanserte kunnskaper.

Det er helt urimelig som flere undersøkelser viser at 20 prosent av avgangselevene i grunnskolen ikke er i stand til å kunne lese eller føre en noenlunde tydbar skrift. Formannen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, har med rette betegnet dette som en pedagogisk ulykke.

I mer enn ti år har Fremskrittspartiet gjentatte ganger gjort oppmerksom på dette forholdet i en rekke avisartikler, samt tatt opp saken i Stortinget og fremmet forslag om en egen handlingsplan for elever med ulike problemer og lærevansker, herunder dette med lesing og skriving som er basiskunnskaper for all læring.

Dessverre ble Frps forslag nedstemt av Arbeiderpartiet, Sp, KrF og Venstre. Arbeiderpartiet med sin tidligere leder og arkitekten bak reformplanen — statsråd Gudmund Hernes - må ta sin del av ansvaret for den krisen som skolen befinner seg i og som i sin ytterste konsekvens kan ende opp i et havari.

BJARNE GAMST, PENSJONERT LÆRER, FRP