Av Einar Kaarbø (H),

leder, Fyllingsdalen bydelsutvalg

Kilden for oppslaget var skolebyråd Hestetun som benyttet anledningen til å repeterte byrådets ideologi om sparing gjennom sentralisering.

Jeg har to ganger i bystyret bedt byrådet gjøre rede for veksten i antall stillinger i byrådsavdelingene etter parlamentarismens fødsel. Begge gangene ble jeg avvist med ubegripelige svar. Ikke synes byrådet å vite hvor mange som arbeider i avdelingene, langt mindre om tilveksten der.

For vekst har der vært. Rådhuset og byrådskontorbyggene i Neumanns gate og Domkirkegaten eser ut av byråkrater, som engasjeres den ene måneden for å bli fast ansatt den neste. I rådmannens skoleadministrasjon fantes en sammensatt portefølje av direktører, planleggere, pedagogiske konsulenter, økonomer og jurister, samt den obligatoriske hærskare av administrative støttetropper — alle som en byråkrater så gode som noen. Høsten 1999 var det nærmere 100 stillinger alt i alt. Mener skolebyråden at alle 100 var byråkrater, så er det ifølge byråden nærmere 200 skolebyråkrater i Bergen. Hvordan er de kommet til og hvor arbeider de?

Den administrative delen av bydelsreformen innebar at de tre største kommunalavdelinger ble avviklet. Byråkratene i disse avdelingene ble fordelt på åtte bydeler, samt på én sentral enhet (byavdelingen), som fra juni 2000 ble splittet opp i to, senere tre, byrådsavdelinger.

I de nye bydelsadministrasjonene ble skolebyråkratene satt sammen med de overførte helse- og sosialbyråkratene og kulturbyråkratene - i alt 131 årsverk fordelt på åtte bydeler. 131 til å administrere skole, barnehage, helse- og sosial, kultur og fritid og parkdrift, i sum 85 prosent av bykassens driftsbudsjett. I den gamle skoleadministrasjonen var det altså 100 til å administrere omtrent 40 prosent av det samme driftsbudsjettet, samt investeringsmidlene til sitt felt.

Så har vel bydelsadministrasjonene vokst seg store og sterke siden fødselen? Lang ifra. De 131 byråkratene er i dag blitt 120. Når skolebyråden, tross sin viten om dette, fastholder at tallet på skolebyråkrater er fordoblet, må man tro at byrådens egen avdeling sysselsetter et høyt antall. Jeg spør derfor skolebyråden: Hvor mange årsverk disponerte Byrådsavdeling for skole og kultur til å arbeide med feltene skole og barnehage («skolebyråkratene») da parlamentarismen ble innført? Hvor mange nye skolebyråkratstillinger er opprettet siden? Hvor mange skolebyråkrater er i dag ansatt ved avdelingen?

Det ville i det hele være oppklarende for debatten om byråden kom med sin definisjon av en «skolebyråkrat». Kan man telle byråkrater, burde man også kunne beskrive dem?

«Jeg ville ikke gjort det slik,» uttalte skolebyråden da hun i avisen ble konfrontert med rektorers og barnehagestyreres kuttmareritt. Så gjentok byråden sitt fadervår om at bystyret bør realisere den påståtte timillionersgevinsten ved å kutte i skolebyråkratiet. Byråden viste til forslaget byrådet forela bystyret i juni, som del av en sparepakke på 42,5 millioner kroner. I den sparepakken var imidlertid nettogevinsten ved å redusere skolebyråkratiet beregnet til bare 5 millioner kroner, for byråden ville bruke 5 av de innsparte 10 til bl.a. å avlønne rektorer og styrere høyere, og slik «øke deres tid til ledelse». Sammenhengen mellom lønn og tid ble ikke utdypet.

I sparepakken fremhevet byrådet at kuttet i skolebyråkratiet slett ikke var ment som et innsparingsforslag, men som et forslag til omorganisering. Hovedpoenget var altså å frata bydelsstyrene makt og myndighet over skoler og barnehager.

Uansett bystyrets vedtak er det urimelig å antyde at en ved å redusere skolebyråkratiet med netto 5 mill. kroner nærmest kan skjerme barnehager og skoler for de ubehageligste kuttene. Bykassen er skakkjørt og bydelene bærer hovedbyrdene - enn så lenge. I løpet av ett til to år må driften reduseres med 300 mill. kroner - minst! Tar ikke skoler og barnehager sin forholdsvise del av kuttet (om lag 35 prosent), må en desto større del kuttes i helse og sosial.

Kuttene vil bli betydelige. Visst disponerer bystyret årlig kr 7,5 milliarder i driftsmidler, men dets handlefrihet over disse illustreres ved at det endrer bare 1-2 prosent i rådmannens eller byrådets budsjettforslag. Om resten ikke helt er bundet opp i lovpålagte oppgaver, så er det ikke langt unna. Byens parlamentariske liksomdemokrati avsløres i trange tider, staten styrer.

I denne runden av nedskjæringene har bystyret og byrådet sendt bydelene ut i et politisk minefelt uten annen rettledning enn at barn, unge og eldre skal skjermes - nettopp de bydelene bruker alle sine ressurser til. Skolebyrådens innspill er et bidrag heller til å sløse bort den tilliten bydelene har igjen. Det var kanskje meningen?