I tillegg ble det vedtatt å bevilge 10 mill. kroner til å øke rammetimetallet med 1 time pr. klasse pr. uke fra høsten 2003. Synliggjøring av en rekke uheldige konsekvenser av nedskjæringene fikk bystyret til å snu et negativt budsjettforslag til et vedtak som ville gi elevene et bedre skoletilbud. Felles budsjettkamp fra skolefolk, tillitsvalgte og foreldre var kronet med seier.

På tilsvarende måte ble barnehagenes økonomi vedtatt styrket. De dramatiske nedtrekkene fra høsten 2002 skulle ikke videreføres, det ble vedtatt økt ramme og man skulle ikke redusere bemanningen. Foreldreaksjonen overleverte underskrifter til politikere, og ble forsikret om at flertallet støttet deres kamp for å bevare kvaliteten i barnehagene.

Men i Bergen har vi ikke bare en budsjettkamp, vi har ni!

I disse dager legges bydelenes budsjetter fram for bydelsstyrene — og i flere av bydelene er situasjonen nå snudd på hodet. Rammetimetallsøkningen henger i en tynn tråd - i stedet er det forslag om videreføring av nedtrekk. I flere av bydelene er det forslag om et enda større nedtrekk i barnehagene enn det vi hadde i 2002, og de økte tilskuddene forsvinner for å dekke behov på andre områder.

Årsaken til dette er at det ikke er noen øremerking av de midlene som ble bevilget i desember. Bydelene kan selv prioritere innenfor den totale rammen de får overført. Det ser ikke ut som om bergenselevene og deres foreldre kan stole på vedtakene i byens øverste politiske organ. De må satse på at de lokale politikerne i nettopp deres bydel velger å prioritere skole og barnehage i tråd med bystyrets vedtak.

Vi er kjent med kommunens stramme økonomi. Vi er også godt kjent med at budsjettet for helse og sosiale tjenester ikke strekker til i møte med eldre og syke. Vårt hovedpoeng er at det er problematisk at skolene og barnehagene ikke kan regne med at bystyrets budsjettvedtak er verd mer enn papiret det er skrevet på. Av Dag Utle, leder

Gudrun E. Hanssen, nestleder

Utdanningsforbundet Bergen