Mange av påstandene kan også en friskolelærer si seg enig i. Også de ikke-statlige skolene må kutte i tilrettelagt undervisning og redusere tallet på lærere osv. Vi er med andre ord i samme båt som offentlig skole, med den ene forskjellen at våre skoler må klare seg med maksimalt 2/3 av det den offentlige skole får i statlige bidrag.

Denne forskjellsbehandlingen tvinger oss til å be om støtte fra foreldrene. Dermed pådrar vi oss stempelet betalingsskole eller «privatskole», og er i samme øyeblikk — i enkelte partier og nå også Sp - ikke støtteverdige.

Når Skjælaaen derfor enda en gang gjentar den sammeusannhet om fordeling av offentlige ressurser i friskolenes favør, må det ikke få stå uimotsagt. «Det er et tankekors,» sier han, «at regjeringen legger til rettefor en bedre finansiering av private skoler samtidig som de offentlige skolebudsjettene reduseres». Skjælaaen sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen og vet utmerket godt at de offentlige skolebudsjettene dannergrunnlaget for tilskuddene til de ikke-statlige skolene. Reduseres de offentlige tilskuddene, følger tilskuddene til friskolene automatisk med. Fordelingen slik den praktiseres i dag, går så avgjort i friskolenes disfavør. Jeg har aldri forstått, og forstår fortsatt ikke, med hvilken rett makthaverne gir elever som går i våre skoler maksimalt 65 prosent av det elever i offentlig skole får til sin skolegang. Den sittende regjering har erkjent at friskolene fortjener en merrettferdig støtte, og ære være den for det. Vi i de ikke-statlige skolene venter med lengsel på at trange års forskjellsbehandling snart skal ta slutt.

TERJE HAUKLAND,RUDOLF STEINERSKOLEN,BERGEN