debattAv Odd E. Rambøl På hvilken måte Trond Giske har demonstrert uvilje mot Kirken, forteller ikke Hysing-Dahl. Det inntrykk de fleste har, er vel at Giske tvert imot er i en særdeles god dialog med Kirken, jfr. tilslutningen til Giskes forslag om forsøk med valgordningen i Kirken. Et forslag som et flertall i Kirkemøtet sluttet seg til.Men det er riktig at Giske har vært avvisende til privatskoler som står for meninger, og bruker undervisningsmateriell som klart bryter både med norske lover og undervisningsplaner. Men sier Hysing-Dahl, dette har disse skolene sagt de skal rette opp. De skal ikke lenger bruker undervisningsmateriell som sier at kvinnen skal være mannen underdanig — eller at mannen er kvinnens hode. For å nevne et eksempel. (Hva som vil være muntlig praksis i disse skolene skal vi la ligge.)For Hysing-Dahl er enig med Giske i at slik undervisning ikke skal få statsstøtte. Så skriver Hysing-Dahl: "Men hvordan praktiseres dette prinsipp i den offentlige skolen? Hva skjedde med den mengde AKP-ml propagandalektyre utgitt på Pax og Oktober Forlag for et par tiår siden, beregnet til bruk i offentlige barnehager og skoler - lærebøker som bare kan karakteriseres som politisk indoktrinering i strid både med demokratiske og kristne prinsipper? Hva gjorde statsrådens partifeller den gang med nødvendig kontroll?"Nå har Pax forlag neppe noen gang utgitt AKP-ml-propaganda, det må være tillatt å si: snarere tvert imot. Men det lar vi ligge - og går videre til spørsmålet: "Hva gjorde statsrådens partifeller den gang med nødvendig kontroll?" Svaret på dette er enkelt: De gjorde nøyaktig det samme som statsrådene i Borten-regjeringen, Korvald-regjeringen og Willoch-regjeringen; nemlig ingenting.Og grunnen til det er forståelig, ingen av de pamfletter Hysing-Dahl nevner ble godkjent eller innkjøpt til bruk i norsk skole. I et demokrati med ytringsfrihet har statsråder heldigvis ingen muligheter til å forby at bøker utgis. At utgiverne nok hadde ønsket at de ble innkjøpt og brukt, er en annen sak, men jeg har aldri hørt at noen av disse bøkene ble innkjøpt av offentlige instanser til bruk i grunnskolen. Jeg har heller ikke hørt at de ble godkjent brukt som pensumlitteratur i videregående skole.At det utgis bøker og materiell med innhold som man er dypt uenig i, må vi akseptere i et demokrati. Men at staten skal finansiere undervisning etter lærebøker som inneholder uakseptable normer og påstander i forhold til det lovverk også privatskoler må forholde seg til, det er noe ganske annet. Det er her Giske, rimelig nok, har satt foten ned.