Av Aage Olav Sandal, Eivindvik

Som bygdemenneske har jeg sett hvor viktig skipsfartsnæringen har vært for distriktene. De som ikke fant arbeid i bygda, reiste ofte til sjøs, og slik forsørget de seg og sine. Fremdeles gir skipsfarten viktige arbeidsplasser til distriktene. Mange sjømenn ser seg tjent med å bo på steder der de fra gammelt av har slekt og venner, god plass og mulighet til å dyrke friluftsinteresser.

Men nå hører vi at Norges Rederiforbund advarer mot en massiv utflagging av norske rederier. Politikerne har ikke gitt rederne stabile rammebetingelser — Stortingets værhaner skifter lett synsvinkel. Med munnen priser de den norske sjømann, men ellers virker det ikke som om den venstre hånden vet hva den høyre gjør. På grunn av skatteregler koster en norsk sjømann 40 prosent mer enn en sjømann fra EU-området. Da sier det seg selv at rederiene i lengden ikke vil ansette norske sjøfolk.

Til nå har man hatt en ordning der rederiene får støtte fra staten, en slags kompensasjon for høye hyrer. Denne ordningen ville regjeringen ta vekk. Man hører argumenter som at sjømenn ikke bidrar nok til fellesskapet. De betaler for lite skatt. Det virker som om smålighet og misunnelse har en større plass i departementskontorene enn rasjonalitet og fremtidsplanlegging. For hva gjør det om sjømenn betaler litt mindre skatt enn folk på land? Inntektene deres kommer i alle fall lokalsamfunnet til gode. Og så lenge de bor i Norge, så vet staten likevel å tappe dem for penger, gjennom moms, avgifter på bil og båt og et utall andre avgifter. Den opplyste vet at det er bare en liten prosent av all skatt vi betaler som er ilignet.

I flere hundre år har Norge vært en sjøfartsnasjon, og det ergrer meg grenseløst at nærsynte byråkrater og veike politikere skal gi sjøfartsnæringen en knekk som den ikke kommer over. Denne næringen ga i tidligere tider Norge gode valutainntekter. Sjøfartskulturen har gitt grobunn til et helt spekter av arbeidsplasser: skoler, forskning, skipsutstyrsindustri, skipsbygging, klassifiseringsselskaper (Veritas) og handel. Vi trenger å holde denne kulturen levende, som en kunnskapsbase for kommende generasjoner. Sjøfolkene er grunnfjellet i denne kulturen, og at en tar vare på arbeidsplassene til sjøs, er meget god politikk - både for by og land.