Derfor får vi også partier som av velgertaktiske grunner ikke kan være tro mot egne, til tider «umoderne» idealer. På denne måten blir partiene også mer lik hverandre.

Mitt parti, Høyre, er selvsagt også utsatt for «tidsåndens press», selv om utviklingen, slik jeg ser, har vært mer i tråd med Høyres grunnsyn enn man skulle tro tilfellet var i andre partier, eller for å sitere avdøde J.P. Syse: «Noen (Ap) har stjålet klærne våre mens vi var ute og badet!»

Et samfunn av noen størrelse kan ikke overleve uten en viss grad av kollektiv forståelse og opptreden. Vel så viktig for Høyre er enkeltindividets rett til å realisere seg selv under mottoet «frihet under ansvar».

Tre viktige aktuelle saker viser konsekvensen av ulike politiske grunnsyn i Høyre og Arbeiderpartiet.

  1. Kan homofile ha vigslede stillinger i Den norske kirke? For Høyre er dette et spørsmål som i første rekke må finne sin løsning innen Kirkens egne organer selv om flertallet i partiet kanskje ville sagt et ubetinget ja til spørsmålet. Vi vet hvordan Ap opptrer i slike situasjoner. Så snart man har en følelse av selv å ha inntatt det «riktige» standpunktet, har partiet rett og nærmest plikt til å fortelle Kirken hva den skal mene.
  1. Privatskolene. Selv om formålsparagrafen i skolen understreker foreldrenes rettigheter og hovedansvar for undervisningen, viser Ap liten vilje og evne til å støtte opprettelse av private skoler, særlig hvis disse skolene har foreldrenes religiøse overbevisning som grunnlag. Partiet synes mer opptatt av et samfunn som tenker noenlunde likt enn at det skal være rom for alle. For Høyre har det aldri vært sentralt å sensurere folks overbevisning og tro utover det at man skal følge loven.
  1. Skatte— og avgiftspolitikken. Her mener jeg at forskjellen i den politiske tankegangen i de to partiene er tydeligst. Høyres tilnærming til skatter og avgifter er farget av partiets grunnsyn der individet står sentralt. Samtidig trenger et ansvarlig, sosialt parti som Høyre også penger til de offentlige budsjetter. Høyres politikk bygger imidlertid mye på å legge forholdene til rette for den enkelte til å klare seg selv. Skattlegging blir derfor ikke bare en byrde for folket, det hindrer også partiet i å ha suksess med sin politikk. Ap derimot lever av og for skatter og avgifter. Når man har en så god og sosial politikk som dem, har folk også lettere for å tåle et høyere skatte- og avgiftstrykk. Som politiker med de rettferdige løsninger, blir det da også lettere å foreslå mer til felleskassen.

Det skal bli spennende å se om overhodet for sentrumsalternativet finner det umaken verd å se til Høyre den nærmeste tiden. Det vil nemlig være nødvendig om Stoltenberg skal vippes av stolen.

ØYSTEIN ROBBESTAD,ASKØY HØYRE