Internasjonal skattekonkurranse. Assosiasjonene beveger seg i retning anonyme postbokser, skatteadvokater i hawaiiskjorter og mørke solbriller, og små flyplasser i varme havområder. Det lyder i beste fall litt suspekt, og det klinger i hvert fall ikke som en gren som Norge kan hevde seg i. Likevel er det neppe tilfeldig at finansminister Per-Kristian Foss presenterte det nyfødte Skauge-utvalget under NHOs årskonferanse tirsdag, en konferanse som omhandlet globalisering. Når globaliseringsbølgen skyller gjennom skatteparagrafene, er det systemene som vaskes og justeres, ikke nødvendigvis nivået på skattene.

Skauge-utvalget

De siste årene har noen av de viktigste endringene i skattesystemet vårt kommet i sene nattetimer, på dunkle hotellrom, som paniske kompromisser i siste fase av bingopregede budsjettforhandlinger. Nå skal det ryddes opp i det rufsete lappeteppet av forbehold, unntak, og midlertidige løsninger som ethvert skattesystem over tid utvikler seg til å bli. I løpet av året skal en gruppe eksperter gruble seg frem til hva et nytt, og bedre skattesystem vil innebære. Eks-finansminister, og leder av Finansnæringens Hovedorganisasjon, Arne Skauge, skal lede de kloke hodene. Arbeidet skal foregå i skyggen av en løpende globaliseringsdebatt, og en gryende EU-debatt, og Skauge må nok kaste mer enn ett blikk til våre handelspartnere når særegenhetene i det norske skattesystemet skal gjennomgås.

Skatteangsten

Som de varme forsvarere av velferdsstaten som vi skandinavere gjerne er, er det mange som har rynket på pannen over tanken på at europeisering, globalisering, internasjonalisering og alt det andre som barnet heter, skal føre oss inn i en skattekonkurranse som undergraver velferdsstaten vår. I mørke øyeblikk ser vi det for oss. Smarte regimer, uten tradisjon for skattefinansierte velferdsstater, lokker med minimale skatter til alle som orker å etablere seg hos dem, eller flytte litt på pengene sine. For å beholde gründerne og millionærene våre, må vi redusere skattenivået mer enn selv den mest mørkeblå liberalist hadde drømt om.

Men skattekonkurransen lar vente på seg, og mye tyder på at den ikke blir så drepende som mange har fryktet. Mange så for seg at EU-familiens stadig tettere bånd skulle føre til økt press på harmonisering av skattesystemer både innad i familien, og i den utvidede EØS-familien. En viss harmonisering kommer, men vil sannsynligvis først og fremst ramme lite hensiktsmessige særegenheter i enkelte lands skattesystemer. EU-landene har nemlig like liten interesse som vi har av å bekjempe skatt som sådan.

Handel før velferd, eller omvendt

Internasjonal handel, skatt og velferdsstater er ikke motsetninger, men tre sider av samme sak, skal vi tro økonomene. Det viser seg nemlig at de mest åpne økonomiene, altså de landene som handler mest med andre land, også er de som har størst offentlig sektor. Norge, Sverige og Danmark lyser sterkt på akkurat den stjernehimmelen.

Skatteprofessor Torben M. Andersen fra Århus Universitet mener dette viser at globaliseringen ikke er noen trussel mot velferdsstaten. Andersen peker på at det er lønnsomt for et land å drive utstrakt handel, noe som gjør at landet har råd til å bevilge seg en velferdsstat. Snur man litt på faktorene, kan sammenhengen mellom handel og velferd også forklares med at en godt utbygd velferdsstat fungerer som et sikkerhetsnett mot alle de negative konsekvensene av globaliseringen, og den økte internasjonale konkurransen.

Eksempelvis fanger velferdsstaten opp dem som faller utenfor i tøffe omstillingsperioder, og den tilbyr barnehageplasser som gjør både kvinner og menn i stand til å bidra i produksjonen av varer og tjenester.

Litt nytt

Skauge-utvalget skal ta utgangspunkt i skattereformen fra 1992 i arbeidet med det nye skatteopplegget. De verste urimelighetene i systemet gå dermed inn i en usikker tilværelse i året som kommer. Robustheten i et renovert skattesystem får vi imidlertid ikke testet før det har gjennomlevd de etter hvert så tradisjonsrike høstnettene på hovedstadens hotellrom. Da kan som kjent et kjedelig, ensfarget skattepledd komme ut i andre enden som et fargerikt batikkteppe av kompromisser og fantasifulle nødløsninger.