Altså ingen støtte. Det er normalt at man får tre forsøk, og bare 30 prosent lykkes pr. forsøk. Så for de fleste vil dette koste 120.000 kroner, mot nå 3000. Av de mange som mislykkes vil de fleste prøve å adoptere. Dette koster fort 150.000 pr. barn. Det betyr, for de fleste ufrivillig barnløse, en kvart million for å starte familie.

Ufrivillig barnløshet rammer omtrent hvert syvende par, og er en enorm belastning. Vi hører ofte frasen «barnløshet er ingen sykdom» fra dem som selv har barn, men Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert ufrivillig barnløshet som en sykdom, og vi kjenner ingen høyere autoritet på dette feltet. I alle fall er det en kilde til mye lidelse. Svært mange ufrivillig barnløse får psykiske plager, nesten alle kvinnene blir sykmeldt i lange perioder, og mange ekteskap og samboerskap ryker under presset. Selvmordsforsøk er også mye mer utbredt blant oss enn i befolkningen som helhet, og plagene og lidelsene vil garantert bli mye verre med regjeringens forslag.

Til sammenligning får de som vil sterilisere seg halv statsstøtte. Det er altså en sykdom å være fertil, det kan staten hjelpe til med å rette på, men er du infertil, da får du klare deg selv. Mange husker også Stoltenbergs gratulasjon til nybakte foreldre i hans nyttårstale, og «satsing på barnefamilier» som en ofte gjentatt frase i valgkampen. Men Arbeiderpartiets politikk er at de som ikke har noe høyere ønske enn å bli foreldre, skal få blø. Kontrasten blir grotesk.

For de med dårlig råd blir Arbeiderpartiets forslag en kraftig skatt på sykdom, og en stopp for drømmen om egen familie. I det minste viser Arbeiderparti-regjeringen hvor kyniske og hjerteløse de er, og det er godt å se at de er på tur ut. Vi setter vårt håp til at den nye regjeringen kan hjelpe en hardt plaget gruppe.

UFRIVILLIG BARNLØS