Av Mari-Anne Haugsbakk

Jeg diskuterte vel og lenge med selgeren som ringte til meg, og vi ble enige om at hun skulle sende meg en kalender, da jeg mente og fremdeles mener at Natteravnene gjør en god jobb.

I ettertid tok jeg meg bryet med å sjekke hva det var som egentlig stod i disse skriveriene, og konklusjonen var dårlig journalistisk arbeid og slett «research» fra artikkelforfatter. De forskjellige artiklene motsa hverandre, og først var det telefonsalget de ble kritisert for, deretter var det konstatert at de tjente for mye på nettopp dette salget ¿ hva er logikken her?

Jeg ble opplyst av selgeren at de holdt på å selge kalenderen nå på slutten av januar pga. at skriveriene hadde ført til en halvering av kalendersalget, noe som resulterte i at de prosjekter som Natteravnene skulle starte til sommerferien kanskje måtte skrinlegges.

Den diffuse karakteriseringen av ekteparet Blaha, som verstinger i en forening der ingen hadde tiltro til dem, var jo også regelrett feil. I ettertid viste det seg at det var 4–6 personer som var uenige med styreleder i Natteravnene, og at resten stod bak ledelsen. Hva er logikken i å blåse opp en krangel i en liten organisasjon til de grader i et medium som Bergens Tidende? Hva har Natteravnene gjort som gjør dem fortjent til den negative presseomtalen de har fått? Ikke vet jeg. For meg er det en trygghet å vite at Natteravnene gjør den utrolige jobben de gjør. Interne diskusjoner og krangler vil det være i alle organisasjoner, men de proporsjonene denne saken fikk er for meg ufattelig.

Det eneste dette skriveriet kan føre til, er at det til slutt ikke vil være noen som ønsker å gå Natteravn lenger, og dette er noe som jeg mener artikkelforfatter og redaksjonen burde ha fanget opp. Natteravnene går på vandring helt frivillig, men jeg forstår at det i Bergen er mye å utrette ved forskjellige tiltak som dessverre også koster penger, derfor mener jeg at journalistene som har bidratt til den negative omtalen burde skamme seg, og tenke over konsekvensene dette har medført.