Med priser på parkering som er de høyeste på Vestlandet bør man vel se på pårørende og ansatte som «kunder» også.

Jeg finner prisene på parkering ved Haukeland sykehus støtende. Det å ha familie og venner innlagt på sykehus fører i de fleste tilfeller til at pårørende finner det naturlig å besøke/være til stede i en vanskelig situasjon. Ved Kvinneklinikken er det også slik, men her er gleden over å få bli storesøster, bror, mamma og pappa den gledelige situasjonen. Det kan fort koste mellom 500-1000 kroner + reisekostnader og barnepass dersom du skal være med å få barn til verden. (Dette er selvopplevd).

Felles for begge disse tilfellene er at vi mener at det må være en borgerrettighet å få bry oss om våre nærmeste uten å måtte betale 150 kroner døgnet for parkering. Vi mener at denne ekstraskatten allerede er betalt over skatteseddelen.

Fra KK ser vi rett ned på kirkegården og Troens og Håpets kapell hvor det heldigvis er gratis å parkere. I tillegg er det fremdeles gratisparkering til pårørende og ansatte ved kommunale sykehjem, aldershjem o.l. La oss håpe det fortsatt blir slik, men hva skjedde ved Haukeland sykehus?

Fokus på pasienter, pårørende og ansatte som kunder er for oss en forkastelig tanke. Det er for oss en borgerrettighet som skal være gratis. Regningen for dette har våre foreldre, besteforeldre, og vi selv betalt gjennom et langt yrkesaktivt liv hvor man har bidratt til fellesskapet, og det oppfattes av mange som en hån å måtte betale Vestlandets dyreste parkeringsavgift for å bry seg om sine nærmeste.

Skal ansatte være motivert, pårørende være fornøyd, og «kundene» få besøk i en vanskelig situasjon bør man snarest slutte å tenke på konkurranseutsetting og privatisering av ambulanse, renhold, kantine m.m. Det er ikke «kundene» eller velgerne som har uttrykt ønske om dette. De er faktisk fornøyd med disse tjenestene, men allikevel skjer det. Hvorfor?

En start kan være å sørge for gratis parkering ved sykehuset for pårørende til «sykehusets kunder». Dette burde være en borgerrettighet i oljenasjonen Norge.

Ikke alle bor i Ibsens gate og på Landås.

av Trond Hjelmeland

leder TAFOs partilag av DNA