MED TO VALGRUNDER blir den første velgernes egentlige mening og en anledning til å protestere. En meningsmåling, men også noe mer. Søndag avgjorde franskmennene hvem som skal til finalen femte mai.

Man antok at den nåværende presidenten, nygaullisten Jacques Chirac, ville gå videre sammen med statsminister Lionel Jospin, bleket sosialist. Dette var representantene for det etablerte, politiske Frankrike, og det virket for usannsynlig at de ikke skulle klare seg, men bli slått av en utfordrer, en av dem som man tror aldri blir Frankrikes president.

Jospin sier at han trekker seg fra politikken etter å ha blitt skjøvet til side av den høyreekstreme Jean-Marie Le Pen fra Nasjonal Front. For flere enn Jospin ble første valgrunde et politisk sjokk.

LE PEN VAR avskrevet som populistisk trussel. Hans come-back forklares med kombinasjonen innvandring og kriminalitet. Det er alvorlig for fransk politikk at Le Pen når andre omgang i et presidentvalg som den ene av de to folket skal velge mellom til slutt. Her ligger situasjonens karakter av å være illevarslende historisk.

Andre runde kaller på taktisk stemmegiving, man stemmer mot mer enn for, og det vil Chirac utnytte til fulle. Søndag slo han på demokratiske og patriotiske strenger og ba alle franske kvinner og menn forsvare menneskerettighetene og republikkens verdier.

Slik blir valget i mai enkelt nok, og flere enn Jospins velgere vil da stemme på Chirac. Eller de kan holde seg hjemme og forsterke det som ga Le Pen muligheten. Han ble ikke ført frem på en bred bølge.

MANGE VILLE BLI president, men verken Chirac eller Jospin evnet å engasjere folket. Med sofavelgerne og de som stemte på tredjekandidatene åpnet muligheten seg for Le Pen. For ham var seieren å komme til finalen. Det skulle ikke mye til. Le Pen rykket frem dels på grunn av sitt budskap og dels på grunn av Chirac og Jospin, og Jospin fikk konkurranse på venstresiden. Ingen vant søndag, derfor vant Le Pen, og han har rett i at utfallet er en dom over fransk politikk.

Det er ikke det samme som at han har Frankrike med seg. Femte mai vil vi oppleve at et flertall, forhåpentlig et overveldende flertall, avviser tanken på Le Pen som landets president og samler seg om Chirac, mannen som ble viklet inn i fransk politikks mare, skandalene, men har overlevd. Det kommer visst ikke bedre kandidater nå til dags. Så mye for de republikanske verdier.

VIDERE: Høyreekstreme Jean-Marie le Pen jubler etter at han i går gikk videre til andre valgomgang
FOTO: SCANPIX