La meg kort imøtegå de mest graverende påstandene: EU hadde ikke et felles offensivt standpunkt i spørsmålet om dumping av plattformer.

Tvert imot så det lenge ut som om EU-medlemmet Storbritannia ville klare å forhindre en forhandlingsløsning og skyve problemet ut i tid, i første omgang to år. Denne løsningen hadde de fått EU med på, helt til Norge skar gjennom og bidro til å finne en løsning. Slik ble det også.

Spørsmålet om hvorvidt OSPAR-avtalen også skal inneholde bindende formuleringer om fiskeri og sjøpattedyr dreier seg ikke om hvorvidt man er opptatt av biologisk mangfold eller ikke, men om hvor mange ulike konvensjoner og avtaler som skal regulere de samme spørsmålene. Det er viktig at internasjonale avtaler er klare, og at alle vet hvilken avtale som regulerer de enkelte områdene.

Det er vanskelig å forstå Åge Simonsen annerledes enn at Miljøvernforbundet mener at OSPAR-avtalens formuleringer rundt radioaktive utslipp er så dårlige at vi hadde klart oss bedre uten. Det er jeg uenig i, og det var også dette jeg ga uttrykk for på den internasjonale pressekonferansen. En situasjon hvor disse utslippene ikke ville vært underlagt noen som helst forpliktelser ville vært langt verre enn den avtalen vi fikk på plass, sjøl om også vi ønsket oss den mer offensiv.

Under forhandlingene fulgte jeg opp de nordiske initiativene vi hadde tatt, og ga klart uttrykk for Norges syn på utslippene fra Sellafield, gjennom samtaler både med miljøvernminister Michael Meacher og visestatsminister John Prescott, og direkte til det britiske folk gjennom intervjuer med BBC.

Når Venstre kjører denne saken i valgkampen, er det fordi det er en naturlig forlengelse av vårt engasjement gjennom flere år. At dette engasjementet skulle være helt ukontroversielt stemmer ikke. I så fall hadde statsminister Stoltenberg fulgt Venstres oppfordring om å ta en dags pause i valgkampen for å konfrontere Blair med Norges holdning.

Avgjørelsen om hvorvidt Sellafield-utslippene skal få fortsette i stort omfang, ligger akkurat nå på bordet til den britiske regjeringen. Da skulle det bare mangle at Venstre ikke engasjerer seg i en miljøsak som vil kunne få store konsekvenser for både miljø og næringsliv langs hele vår langstrakte kyst. Det rare er at

Miljøvernforbundet ser ut til å mene at det er viktigere å mistenkeliggjøre Venstre enn å utfordre Stoltenberg til å ta de skritt som må til for å legge press på den britiske regjeringen slik at utslippene fra Sellafield reduseres og stanses.