Av Ole Irgens, Fyllingsdalen

Et tilleggsspørsmål kan være på sin plass: Når skal NSB skjønne at en høyfjellsforbindelse mellom to storbyer er noe ganske annet enn lokaltrafikk på lavlandet østafjells, og krever helt annen innsats, både i form av materiell og personell?

For noen uker siden var jeg på Finse i forbindelse med SnowJam 2003. Søndagskvelden skulle 50-60 personer borde østgående tog 64 etter en vellykket helg med skiseiling. Naturlig nok har man med seg ryggsekker, ski og annen bagasje, og naturlig nok tar det litt ekstra tid å få pikk og pakk om bord. En tydelig stresset konduktør farer frem og tilbake for å pushe på de ombordstigende. Og mens det ennå står mange passasjerer på perrongen som ikke er kommet seg om bord, blåser den samme konduktøren iltert i fløyten for å signalisere at her må man kjappe seg.

Jeg er klar over at et ekspresstog har stramme rutetider som må holdes slik at det ikke oppstår forsinkelser. Men er det ikke en kjerneoppgave for en servicebedrift å sørge for at passasjerene har tid nok til å komme seg om bord i toget uten at man nærmest oppleves som en belastning? Og burde ikke togpersonellet vite, før man kjører av gårde, at det kommer mange påstigende passasjerer på Finse, og kanskje ta høyde for at det dermed går med noen ekstra minutter?

Brochmann påpeker i sitt innlegg den håpløst dårlige plassen for ski/snowboard og bagasje om bord på Signatur-togene. Det virker som om NSB ikke har skjønt at en betydelig del av passasjerene, særlig i helgene og om vinteren, utgjøres av personer på vei til og fra fjellet, og at disse faktisk har med seg både sekker og ski. På hjemturen fra Finse var korridorene overfylt av ski og bagasje som fløt utover, fordi det ikke var noen plasser å stue dem. Det finnes jo heller ikke noe alternativ til å ta med seg ski og bagasje inn i vognen, hvis man da ikke vil sende dem som rådyrt ekspressgods i stedet.

Jeg er oppriktig glad i å ta toget, og har periodevis vært ukependler mellom øst og vest med tog. Dette er noen år siden nå, og det er trist å konstatere at selv om Signatur-togene tilsynelatende er en stor oppgradering i forhold til de gamle togsettene, så er service og tilbud til passasjerene faktisk blitt betydelig dårligere. For all del, det er flott med Kaffebar og Signatur Pluss med skinnseter og flymat, men jeg vil gjerne også ha tid nok til å komme meg både på og av toget og plass til den bagasjen jeg har med meg!

På meg virker det som om både materiell og rutetider planlegges av slipsbehengte personer som bare unntaksvis har nærkontakt med de kunder som betaler deres lønn, og som tror at det å trafikkere en av verdens kanskje tøffeste høyfjellsstrekninger med skinnegående materiell ikke er så veldig forskjellig fra det å frakte stresskoffertpassasjerer til og fra Gardermoen.

I fjor reiste 2,1 millioner færre passasjerer med statsbanene enn året før. Kanskje noen etter hvert burde se skriften på veggen?