Av Mary-Anne Golten,fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Hordaland

For at det ikke skal være tvil om Norsk Sykepleierforbunds holdning til reformarbeidet er det nødvendig med noen presiseringer.

Ingen må være i tvil om at Norsk Sykepleierforbund ønsker velkommen en reform for sykehusene, at vi ønsker staten som eier av sykehusene. Men en reform må ha som mål å rette opp nåværende mangler i denne viktige delen av helsetjenestene til befolkningen. Innholdet i reformen må understøtte arbeidet for å nå dette målet. Vår uro retter seg mot tempoet denne viktige reformen skal gjennomføres i, mot at forslaget til eierskapsmodell innebærer en dramatisk kursendring for helse— og sosialpolitikken, at modellen har i seg muligheten til å forsterke de problem som finnes ved dagens organisering.

En ny reform må, etter vårt syn, ikke ta i bruk en modell som innbyr til at fokus på det enkelte sykehus dreies mot hva som er god markedsøkonomi, hva som blir lønnsomme og ulønnsomme pasienter å behandle, en modell som kan svekke prinsippet om lik tilgjengelighet, rettferdighet og solidaritet med de som trenger helsetjenestene aller mest. Det fremlagte forslaget går ut på at staten, regulert gjennom egen lov, skal ivareta sitt eierskap gjennom «helseforetak» og «datterselskap». Kan en som resultat av denne måten å organisere sykehustjenestene på, igjen åpne for at ansvaret pulveriseres? Vi tror det! Kan «datterselskapene», med dette forslaget til lovtekst, få så store fullmakter at det som i utgangspunktet var et offentlig sykehus, ender opp som et A/S? Det tror vi også! Er dette det Arbeiderpartiet ønsker skal være en del av den store sykehusreformen? Det er det som uroer oss!

Norsk Sykepleierforbund vil at staten skal forvalte sykehusene. Dette er helt i tråd med hva pasientenes egne organisasjoner her i Hordaland gir uttrykk for. Derfor også den store mobiliseringen av «mektige fagforbund», vi ser at helsevesenet står ved et veiskille. Vil Stortingets behandling av reformen innebære en forbedring av helsetilbudet til alle pasientengruppene, ikke bare noen få?