Av Eirik Hovland Steindal, student — Ås

Den norske stat ville klappet han på skulderen. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 legger til grunn at norsk forbruk skal fordobles innen år 2030 og tredobles innen år 2050 (kilde: rapporten «Over evne» 1/00, utarbeidet av Framtiden i våre hender).

I-landenes høye forbruk har store miljømessige og sosiale konsekvenser. En verden der hele befolkningen har et like stort forbruk som nordmenn er utopisk. Energi- og arealressursene er allerede hardt presset. Verdens tropiske skoger avskoges, verdens fiskebestander overbeskattes og mulighetene til å øke verdens dyrkede arealer synes små.

Miljøverndepartementet - sammen med FN - konstaterer at disse globale samfunnsproblemene blant annet skyldes i-landenes høye forbruk, men ironisk nok argumenteres det for at veksten skal endre s, ikke reduseres. Dagens økonomiske system forutsetter økonomisk vekst. En vekst som tilfredsstilles ved at folk forbruker mer, eller ved å innta nye marked.

Ifølge UNDP 1998 står 20 prosent av verdens befolkning (i høy-inntektsland) for 86 prosent av verdens private konsum, mens den fattigste femtedelen står for 1,3 prosent. Velstanden er svært ujevnt fordelt. Forskjellen mellom fattig og rik, i og mellom land, er fortsatt økende.

Har vi rett til å storforbruke når det går på bekostning av andre menneskers ve og vel?

Utviklingen må snus. Forbruket må reduseres - ikke bare endres - for at alle mennesker skal kunne få tilfredsstilt sine primære behov. Det er en menneskerett.

Førstkommende lørdag - 30. november arrangeres Kjøpefri dag. En årlig markering i over førti land, med skjev ressursfordeling og i-lands høye forbruk i fokus.

Benytt anledningen til å ta en handlefri dag. Bruk heller dagen til aktiviteter og kvalitetstid sammen med familie eller venner. Velg omtanke for miljø og respekt for dine medmennesker foran shopping denne dagen!