Norske forskerstudenter bruker dessuten for lang tid på å oppnå sine grader, de er for få og de er for gamle når de er ferdige. Panelet for evaluering av norsk forskning bruker blant annet dette som begrunnelse for at det bør etableres såkalte forskerskoler i Norge. Forslaget om forskerskoler er et av i alt 19 punkter Utdanningsdepartementet nå ber om synspunkter på i en høringsrunde på rapporten fra evalueringspanelet.

Argumentene for å etablere forskerskoler i tilknytning til de allerede etablerte sentre for fremragende forskning er etter vår oppfatning overveldende. En forskerskole bør være knyttet til et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø. Den bør ha mange forskerstudenter og forskere. Den bør tilby utdannelse og ha et miljø for veiledning på dette nivået. Universitetsmiljøene som nå er pekt ut som fremragende vil ha alt dette. Og like viktig: Få andre forskningsmiljøer i Norge vil tilfredsstille kravene.

Universitetet i Bergen fikk som kjent utpekt tre av i alt 13 nasjonale sentre for fremragende forskning. Disse er knyttet til miljøer rundt Historisk institutt, Geologisk institutt og Unifob. Fagmiljøene her er igjen knyttet til internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer. Grunnlaget for utdanning av fremragende forskere er opplagt til stede.

Idéen om forskerskoler stammer fra USA, men har etter hvert spredt seg til de fleste land i Europa. Finland har allerede forskerskoler med flere tusen studenter. Danmark har et system av forskerskoler under etablering. I Sverige har regjeringen nylig opprettet 16 nasjonale forskerskoler. I Norge er idéen foreløpig parkert som rådgivende forskerutdanningsutvalg ved universitetene. Skal kvalitetsreformen i høyere utdanning virkelig realiseres må også forskerutdanningen få et reelt løft. Etablering av norske forskerskoler vil være et slikt løft.

Av Reidun de Lange,leder av fagutvalget Norske Sivilingeniørers Forening