Fagfolk, veterinærer og forskere som kjenner til det arbeidet som er gjort innenfor pelsdyroppdrett og har fulgt pelsdyrnæringa over tid, gir ros og støtte til næringen. Politikere som setter seg inn i hvilke verdier pelsdyrnæringen står for og det arbeidet som gjøres innen dyrevelferd, er meget positive til næringen. Regjeringen la frem Stortingsmelding nr. 19 for kort tid siden, og den gir positiv støtte til pelsdyrbøndene. Under politiske mål og tiltak sier de følgende, sitat: «Pelsdyrnæringa har i løpet av de siste tiårene gjort en betydelig innsats for å bedre velferden for dyrene. Landbruksdepartementet ønsker at dette arbeid skal fortsette». Dette viser at kunnskap og fakta gir støtte og forståelse for den næringen vi jobber i og er stolte av. Internt i dyrevern/dyrerettighetsmiljøet skulle en tro at det ikke var tillatt å gi positive uttalelser om hvordan norske bønder tar vare på og viser omsorg for sine husdyr. Dyrevernfanatikere som Dyrevernalliansen og NOAH jobber bevisst for å spre skrekkpropaganda om alle dyreslag i norsk landbruk, og pelsdyrnæringen jobbes spesielt med, da folk flest kjenner dårlig til denne næringen og det er her erfaringsmessig lett å få støtte. Løgn og misvisende sitater blir bevisst brukt for å presentere næringen på en negativ måte. NOAH-medlem Jan Magnus Weiberg-Aurdal skriver i Bergens Tidende 28. februar at norsk pelsdyrnæring må forbys, og viser til hund— og kattepels programmet på TV 2. Utsagnet er like useriøst som de vurderingene Live Karlsrud i Dyrevernalliansen gjør om norske slakteri i Nationen 18. februar der de sammenliknes med dødsleirene til Adolf Hitler. Usmakelig og blottet for all sunn fornuft er konklusjonen de fleste fornuftige mennesker vil gi. Den over 10 år gamle filmen om hunde- og kattepels i Asia er blitt vist i mange land både i Europa og i Nord-Amerika. Det er vel ingen som så programmet som ikke tar sterkt avstand fra bildene som ble vist. Men når Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen og NOAH på en merkelig måte knytter dette opp mot norsk pelsdyrnæring, blir dette uforståelig. Det er 25 land i verden som produserer mink- og reveskinn, halvparten av produksjonen foregår i det skandinaviske landbruket. Norge er verdens tredje største produsent av reveskinn etter Finland og Kina. Norge produserer i dag verdens beste pels, fordi vi har kunnskap, fordi vi satser på dyrevelferd og fordi vi har naturgitte klimatiske og ressursmessige forutsetninger for dette. Ingen land i verden kan vise til større innsats for å bedre pelsdyrenes velferd enn Norge. Hvis dyrevernbevegelsen mener at dyrevern er et globalt ansvar, burde de heller ha støttet norske pelsdyrnæring. Norge kunne da fått en økt produksjon og tatt markedsandeler fra pelsnasjoner i Asia og Øst-Europa.

Sven Gil Westersjø, rådgiver på dyrevelferd i Norges Pelsdyralslag