Etter at BTs filmskribent Astrid Kolbjørnsen i en liten uke hyllet de rykende ferske, smale og kunstnerisk ambisiøse filmene som ble vist på Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), slo det meg at hun ikke gjør det samme i Bergen. I sin artikkel i BT 9. januar i år presenterer Kolbjørnsen Bergen filmklubb og Cinemateket USFs filmprogram for denne våren. Som sedvanlig trekkes det frem anbefalte filmer. Blant Filmklubbens filmer nevner hun « Smoke» , « Cyclo» , « Sykke l tyvene» og « Eraserhead» , filmer som alle har vært vist i Bergen tidligere, enten på Filmklubben eller på Bergen Kino. Visst er det gode filmer som vi mener bør bli vist på stort lerret i ny og ne.

Men i lys av hennes fersk-smal-film-panegyri i Tromsø, virker dette utvalget av vårt program i beste fall kunnskapsløst og lettvint. Styret i Bergen filmklubb setter store ressurser inn — både i arbeidstimer og kroner - på å kunne gi Bergens befolkning et innblikk i nettopp hvilke filmer som til enhver tid turnerer diverse filmfestivaler. For å synliggjøre dette har vi samlet dem under betegnelsen Cinema Extraordinaire. Dette synes å ha gått Kolbjørnsen hus forbi. Filmklubbstyret reiser på filmfestivaler for å plukke ut kremen av nye filmer, og forhandler disse til Bergen. Her får de gjerne sin eneste visning i Norge, før de sendes videre til neste festival. Denne våren viser vi ni slike festivalfilmer. Det er en tredjedel av programmet vårt. Er BT av den mening at ny og ukjent film er best på filmfestival? Eller er det slik at BT bare ikke er klar over at man har et reelt filmtilbud her i byen - utover Bergen internasjonale filmfestivals (BIFF) høstlige gleder - for folk som ønsker å bli kjent med andre filmer enn de som får kinodistribusjon? Ikke for å drive egenreklame, men her er et skrikende eksempel: Ulrich Seidls « Hundedager» vant juryens pris på BIFF sist høst. Et halvt år før sto den samme filmen på Filmklubbens program. Vi mener Seidl er blant verdens mest spennende kontemporære filmskapere, og viser to av hans filmer denne våren, deriblant hans siste film « State of the Nation» .

Spørsmålet er da om BT ikke vil se, eller ikke evner å se, at Filmklubbens årlige utvalg av ny og ukjent film tilsvarer rundt en tredjedel av TIFFs program. Overfor Bergen filmklubb plikter ikke BT noe som helst, men overfor sine lesere plikter avisen å gi et noenlunde korrekt bilde av Bergens kulturliv. Det gjør ikke BT, og det er trist.

SIGURD WIK,

STYREMEDLEM I BERGEN FILMKLUBB