Åslaug Haga

Leder i Senterpartiet

Det står Europabevegelsen fritt til å gjøre. Men når Wold hevder at bakgrunnen for Senterpartiet sitt nei er bygd på "nasjonal selvtilfredshet og urealistisk internasjonalisme", avslører han på hvilket nivå han ønsker at EU-debatten skal føres. Vi tror at alle er tjent med en debatt bygget på saklige argument, og ikke fordomsspredning.

SV-medlemmet Petter Wold mener at «bare EU har en politisk struktur som kan regulere globaliseringen. Globalisering uten politisk regulering, betyr at globale markedskrefter får råde fritt». Wolds ja-argument er altså at bare EU kan styre markedskreftene som han er så skeptisk til. Dette er et forunderlig standpunkt. EU behandler i disse dager sin nye grunnlov, og her grunnlovsfestes prinsippet om de fire friheter. Fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester skal slås fast i EUs egen forfatning! Og denne markedsliberalistiske ideologien skal overordnes alle andre hensyn i Unionen, som for eksempel hensyn til miljøet. Slikt blir det lite styring av markedet av. Hvis Wold, som ja-mann og SV-politiker, skal inn i EU for å bremse markedskreftene, så må han ikke bare endre EUs rådende politikk. Han må endre selve grunnloven til EU.

Når Senterpartiet karakteriserer Unionen som «Europas Forente Stater», kaller Wold dette for forstemmende. Han glemmer tydeligvis at navnet «Europas Forente Stater» faktisk ble lansert av EU-grunnlovens egen far, nemlig Valery Giscard d'Estaing som ledet Konventets arbeid.

Naturligvis skal grenseoverskridende utfordringer løses gjennom internasjonalt samarbeid. Men makten kan ikke flyttes til organer som ikke ivaretar demokratiske hensyn. Og EU ivaretar ikke demokratiske hensyn på en god måte. Det er riktig som Petter Wold sier at den nye grunnloven forsøker å gjøre noe med dette problemet. Det er til dels riktig at «målet bl.a. er å styrke de demokratiske prosessene og å gjøre EU mer handlekraftig etter utvidelsen», som Wold skriver. Vel og bra — men disse endringene betyr automatisk at mindre land får mindre innflytelse og at EU får mye sterkere innslag av føderalisme.

Senterpartiet sier et soleklart nei til medlemskap i EU. Det gjør vi ganske enkelt fordi det strider mot vår ideologi. For oss er ikke selvråderetten en illusjon. Folk skal i størst mulig grad være med og styre utviklingen i lokalsamfunnene de bor i. Da sier det seg selv at vi er motstandere av detaljstyringen fra Brussel. Vi vil ha en desentralisering av makt, ikke en sentralisering slik et EU-medlemskap vil medføre.