Sveriges viktigste filmproduksjonsselskap ligger ikke i Stockholm, der det meste annet i Sverige befinner seg. Det ligger i Trollhättan, i regionen Västra Götaland, vest i Sverige. Selskapet Film i Väst er blitt et regionalt flaggskip for kommunene i Västra Götalands-regionen. Historien om Film i Väst er historien om en region som ser filmproduksjon som en drivkraft for næringslivet. Det er også historien om en region som forsynte seg med innflytelse. Den ventet ikke på å få makten servert fra sentrale politikere.

Distrikter på hogget

Den svenske samfunnsforskeren Anna-Maria Blomgren registrerte at noe hadde skjedd i svensk filmpolitikk. Det som før var en sentralt styrt industri, der alle aktørene levde på Svenska Filminstitutets nåde, var byttet ut med en bransje som består av flere regionale filmsentre. Blomgren skrev rapporten «Den svenska filmpolitikens regionalisering eller Varför går det så bra för Film i Väst?». Rapporten forteller om regionenes styrke når de vet hva de vil, og samarbeider om å få det til. Den forteller også om gevinsten av at sentrale myndigheter løsner litt på makttøylene.

For det var der det begynte for dagens svenske filmindustri. Tidlig på 1990-tallet begynte landstingene — som kan sammenliknes med våre fylker - å forsyne seg av den filmpolitiske innflytelsen. Det var ingen sentral beslutning, de begynte bare å etablere ressurssentre for filmproduksjon, og andre foretak knyttet til bransjen. Etter hvert tilpasset den sentrale filmpolitikken seg denne utviklingen, og i 1997 ble det innført statlig støtte til regional filmvirksomhet.

EU-millioner

Men det var ikke statens penger som bygde opp den regionale filmindustrien i Sverige. Undersøkelsen til Blomberg forteller om flere andre og viktige faktorer, og hun har brukt stjerneeksempelet Film i Väst som gjennomgangshistorie.

Penger er alltid et spørsmål, og for regionene i Sverige åpnet EU-medlemskapet dørene til nye pengebinger. EUs regionale strukturfond støtter raust regionale tiltak, noe filmvirksomheten i Sverige straks nøt godt av. Film i Väst alene har fått inn 54 millioner svenske kroner i strukturstøtte fra Brussel.

Det var ikke bare EU som bidro med penger. Landstinget og vertskommunene åpnet også pengesekkene. Det var ikke fordi de hadde spesielt mange penger til overs. Tvert imot, Trollhättan, der Film i Väst holder til, var inne i en tøff nedgangsperiode. Arbeidsledigheten var høy og stigende etter lavkonjunkturen tidlig på 90-tallet, industrien ble lagt om og var i ferd med å forsvinne.

I denne atmosfæren klarte filmfolkene å overbevise politikerne om at utviklingen av et filmmiljø er god næringspolitikk. Det ville skape økonomisk vekst og nytt liv i en region i motgang. Film i Väst-sjefen Tomas Eskilsson argumenterte for at det var lurt å støtte filmproduksjon med skattepenger. Det ville gi kulturell utvikling og fornyelse. Men det ville også øke skatteinngangen, gi flere arbeidsplasser, og markedsføre regionen og kommunene.

Fucking Åmål

Film i Väst er den desidert største suksessen av de regionale filmselskapene, og Blomberg har forsøkt å forklare hva som skiller deres situasjon fra de andres.

Suksessfilmen «Fucking Åmål» åpnet viktige dører for selskapet. Blant annet begynte kommunene i Fyrstad og Fyrbodal-området, der Film i Väst holder til, å samarbeide om finansieringshjelp til selskapet. Fire av kommunene bidrar rett og slett med økonomisk støtte til medproduksjon av kommersielle langfilmer. Som Blomberg tørt kommenterer, ligger dette et stykke fra primærkommunenes tradisjonelle satsingsområder. Kommunene begrunner støtten utelukkende med at dette regnes som næringspolitisk viktige prosjekter, og som en del av oppbyggingen av en faglig klynge.

Samarbeidet mellom kommunene, og mellom politikere og næringsliv i Västra Götalands-regionen, var ifølge Blomberg avgjørende for fremveksten av filmmiljøet i regionen. Blomberg snakker om regionalt samhold, som hun definerer som at offentlige og private aktører i regionen drar i samme retning.

Blomberg mener en regional felles identitet og historie er viktig, men ikke avgjørende. Västra Götaland er en ung region, og få føler seg som Västra Götalendinger. Likevel klarte de ulike kommunene å samarbeide for å nå et felles mål. Så fikk det heller være om bare en av kommunene vant kampen om lokaliseringen. De andre kommunene fant andre måter å bidra på, og andre måter å høste på. De var enige om finansieringssamarbeidet, og de delte en felles strategi og visjon. Denne rausheten overfor de andre, og samholdet mellom kommunene og i regionen har vært avgjørende for at Film i Väst er blitt det flaggskipet for regional utvikling som det er blitt, mener Blomberg.

Region i vest?

Sverige er om mulig enda mer sentralisert enn Norge. Men mens vi diskuterer fylkeskommunens kvelningsdød, og ikke klarer å bli enige om noe regionalt alternativ, bobler det litt i regionene hos broderfolket. De venter ikke på å få makt og innflytelse. De forsyner seg. De tvinger det sentrale systemet til å følge etter. Suksesshistorien ovenfor forteller at en vellykket regionalisering må begynne i riktig ende. Den kan ikke starte med en sentralt utført nytegning av kartet. Fundamentet for regionen må fødes ut fra kommunene og regionens initiativ og behov. Her er i hvert fall et og annet tankekors å plukke opp for det som eventuelt skal bli en Vestlands-region.