Av Åge Simonsen og Kurt Oddekalv, leder Norges Miljøvernforbund

Oppryddingen av gamle miljøsynder vil koste rundt 500 millioner kroner. Miljøvernforbundet har tidligere påpekt at denne regningen må deles mellom grunneiere av tomter som tidligere var basis for miljøutslippene og at Mjellem & Karlsen Verft har vært en av hovedkildene. Bergens Tidende gir oss i lederartikkel 17.10. langt på vei medhold i dette. At grunneierne må betale oppryddingsomkostningene er også fastslått av overordnede miljømyndigheter på bakgrunn av tolkninger av eksisterende lovverk. Og her har ikke minst miljøvernminister Børge Brende vært klokkeklar. På spørsmål i Stortingets spørretime 2.11 2001 svarer han følgende på spørsmål i en analog sak: «det er den ansvarlige for forurensningen som skal betale for undersøkelser og tiltak. Det følger av forurensningsloven, dens forarbeider og juridisk litteratur om dette tema at den ansvarlige kan være både den som opprinnelig forårsaket forurensningen, senere eiere av en forurenset eiendom, den som realiserer forurensningen i dag eller andre med interesse i eiendommen».

Disse prinsippene er også nedfelt i St.meld. nr. 12 (2000-2001) hvor det bl.a. presiseres at «den som har, gjør eller setter i verk noe som forurenser, eller som på annen måte har tilknytning til forurensningen, anses som ansvarlige. Dette gjelder også forurensede sedimenter».

Prinsippet om at nåværende grunneiere skal betale, både for tidligere forurensning på egen grunn og for tidligere forurensning på annen manns grunn, er også høyst rimelig og fornuftig. Krav om opprydding av miljøgifter må regnes som en heftelse som ligger på eiendommene. Ved kjøp og salg av eiendom er slike heftelser ofte årsak til store prisreduksjoner. Man kan ikke kjøpe et kondemnert hus billig for deretter å forlange at tidligere eier og ansvarlig for forfallet skal betale rehabiliteringen. I realiteten er det de tidligere eierne av Mjellem & Karlsen Verft og ikke Seim, som betaler regningen for sine egne miljøsynder ved at prisen på forurensede tomter blir presset ned.

Det er i prinsippet ingen forskjell på om Helge Stokke selger Verftet for 260 millioner og deretter må bruke 130 millioner på miljøsanering, eller om han selger for 130 millioner og overlater til Seim å betale miljøkostnadene.

Dersom Seim har unnlatt å kalkulere inn miljøkostnadene ved kjøpet av Mjellem & Karlsens Verft må han selv ta ansvaret for dette. Da har han ikke fulgt med i timen. Miljøkostnader har lenge vært en del av rammevilkårene for norsk industri og næringsliv.

Det må også påpekes at Seim faktisk overtok et skipsverft og ikke kun eiendom, og også av den grunn kan gjøres ansvarlig. Forurensningslovens paragraf 7 sier at ingen må «ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning». Ifølge flere juridiske utlegninger vil lovens begreper «gjøre» eller «sette i verk» omfatte den virksomheten som direkte har forårsaket at miljøgiftene befinner seg på sjøbunnen.

Det er på bakgrunn av det overstående underlig at leder av Vestlandske Natur og Ungdom Gøril Andreassen i BT 16.10. støtter opp om kapitalsterke Seim og hevder at det er urimelig at de nye eierne må betaler disse kostnadene. Miljøvernminister Børge Brende er her langt tøffere og radikal enn Natur og Ungdom, som vanligvis betrakter seg selv som en radikal organisasjon.