DEBATT

Av Elin Kjetland og Anita Sheperd, lærere Slettebakken skole

Randi J. Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, Haukeland universitetssykehus

En av de store utfordringene for oss som har ernæring som arbeidsfelt, er at alle mennesker har erfaring innen vårt fagområde. Vi leter etter ernæringsfaglige sannheter, men svært ofte møter vi mennesker med erfaringer som verken lar seg dokumentere eller forklare. En slik etablert «sannhet» er at høyt sukkerinntak medfører hyperaktivitet. Ingen forskning har hittil klart å vise dette. Når mange likevel hevder at barn blir hyperaktive av sukker, blir det en utfordring å finne ut om dette stemmer og om det evt. finnes en forklaring på det som oppleves som en realitet. Dette var en problemstilling da elevene ved Slettebakken skole bestemte seg for å forske på sukker i forbindelse med Forskningsdagene 2003. De ville finne ut om de fikk en bedre skolehverdag uten sukker.

I tre dager kom de til skolen uten å ha spist frokost først. På skolen fikk de servert følgende: Første dagen: Brødskiver med margarin og pålegg, ett glass melk og 1/2 glass juice. Andre dagen: 1/2 liter brus og 10 seigmenn. Tredje dagen: Frokostblanding med mye kli, melk, eple og rosiner. Underveis ble blodsukkeret målt, dagsform registrert og de hadde løpstest og mattetest.

Resultatene var blant andre: Blodsukkerverdiene var hele tiden innenfor normalområdet 4-6 mmol/l og de var ikke høyere på sukkerdagen enn de andre dagene. Ungene var rolige og lydhøre de første to dagene, men på klidagen hadde de mer uro i kroppen. Det var ingen sammenheng mellom hva de spiste, hvordan de oppførte seg og variasjon i blodsukkerverdier, men de løste matteoppgavene best etter brødskiver og kli.

Våre resultater kan indikere at friske barn tåler et sukkersjokk tilsvarende 100 g sukker uten å få høyt blodsukker, svingende blodsukkernivå eller bli hyperaktive. Dette stemmer med annen forskningslitteratur som heller ikke kan vise slik sammenheng, men det stemmer ikke med den ikke-vitenskapelige populærlitteraturen som hevder at det er sterk sammenheng mellom høyt sukkerinntak, store blodsukkersvingninger og hyperaktivitet hos barn generelt.

På klidagen greide ikke elevene å spise opp maten, de fikk mindre energi enn de øvrige dagene. Denne dagen var de urolige og hadde større grad av negativ oppførsel. Dette kan være tilfeldig, men generelt anbefales ikke så store mengder kli til normalvektige barn fordi kli har stort volum og gir tidlig metthet. Annen forskning har vist at en får bedre konsentrasjon i løpet av skole-/arbeidsdagen dersom en spiser frokost, uansett hva frokosten inneholder. Det er ikke vist at god næringskvalitet på frokosten gir bedre prestasjoner slik vår studie viste. Forskningen er imidlertid mangelfull på temaet, og av andre svært gode grunner bør en velge frokost med høyt næringsinnhold, og frokosten den første prosjektdagen er et godt eksempel på næringsrik frokost.

Denne studien er liten og resultatene skal ikke vektlegges for mye, men vårt poeng er at resultatene i alle fall ikke viser sammenheng mellom sukker og høyt aktivitetsnivå/hyperaktivitet og således ikke skal tas til inntekt for dem som hevder dette. Sukker som gir «tomme kalorier», for eksempel brus, seigmenn og annet snop er uansett uheldig for helsen ved høyt inntak, men sukker kan brukes til å bedre næringsinntaket, for eksempel ved å søtsette bær og bærdesserter, sukre grøt osv.. Sukker brukt på denne måten anses ikke for å være «tomme kalorier».