• De radioaktive utslippene fra Sellafield er uønsket. Havet bør ikke brukes som søppelplass for atomavfall. Men frykten for helseskader er overdrevet, sier havforsker Hilde Elise Heldal (30), som i dag disputerer for doktorgraden med sin studie av radioaktivitet i norske havområder.

Er Sellafield-utslippene helsefarlige og en trussel mot havmiljøet? Overdramatiserer regjeringen og miljøorganisasjonene risikoen ved atomutslippene?

Atomgjenvinningsanlegget Sellafield i Nordvest-England skaper frykt blant mange i Kyst-Norge. Miljøvernminister Børge Brende er på krigsstien mot britene, og Statens strålevern mener atomforsøplingen må opphøre. Andre fagfolk hevder bekymringen er helt ubegrunnet og useriøs. Hvor ille er det egentlig? Forsker Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt radioaktiviteten i norske kyst— og havområder. Hun har kartlagt opptaket av radioaktivt cesium (Cs-137) i næringskjeder og spredning av technetium (Tc-99) fra Sellafield.

— Bør Storbritannia, sett fra ditt vitenskapelige ståsted, stanse technetium-utslippene til havet?

— Generelt synes jeg ikke man skal bruke havet som en avfallsplass, verken for radioaktivt søppel eller andre miljøgifter.

— Men er frykten overdrevet?

— Når det gjelder helsefaren, er svaret ja. Det finnes ingen dokumentasjon på at de nivåene som finnes av Tc-99 langs norskekysten kan forårsake stråledoser som er helseskadelige. For å sette dette i perspektiv, så kan vi sammenligne konsentrasjonene av Tc-99 i sjøvann med konsentrasjonen av naturlige radionuklider i sjøvann. Tc-99-konsentrasjonen utgjør mindre enn 0,06 prosent av konsentrasjonen av de naturlige radionuklidene. Likevel er det grunn til å følge føre-var prinsippet når det gjelder spredningen av nettopp Tc-99 i havet. Vi vet for lite om de langsiktige konsekvensene på det marine miljø.

— Fiskerinæringen er sterkt bekymret?

— Ikke så rart, når vi vet at norske havområder er blant de rikeste i verden med årlige fangster på opptil tre millioner tonn. Av dette blir omtrent 90 prosent eksportert. Selv om nivåene for de fleste radioaktive stoffene generelt sett er lave, er det viktig å ha god dokumentasjon og kunnskap om opptak i marine næringskjeder. Dette handler om omdømmet til norsk sjømat.

— Hva vet dere om opptaket av technetium i den marine næringskjeden?

— Vi vet at stoffet blir mest oppkonsentrert i hummer og tang. Stoffet blir også noe oppkonsentrert i andre skalldyr, men i mindre grad i fisk. Når det gjelder fisk, er det imidlertid gjort få undersøkelser. Vi ønsker også å undersøke nærmere hvordan dette stoffet oppkonsentreres i fisk som beiter på bunndyr og skalldyr.

— Du har også studert hvordan cesium konsentreres hos planter og dyr i havet?

— Konsentrasjonene av cesium øker oppover i næringskjeden. Den geografiske konsentrasjonen av stoffet i niser, som representerer det øverste sjiktet i næringskjeden, viser at det er fem ganger mer Cs-137 i niser langs sørlandskysten enn langs Finnmarkskysten.

— Hva er årsaken?

— Grunnen er at nisene i det sørlige havet befinner seg nærmere hovedkilden for cesium, nemlig Sellafield og Østersjøen.

— Hvordan transporteres det mest omtalte stoffet, technetium, fra Sellafield og hvor langt nord er det målt?

— Tc-99 transporteres fra Sellafield nord om Skottland og inn i Nordsjøen. Det transporteres videre til Skagerrak, der det blander seg med vann som kommer ut fra Østersjøen. Det transporteres videre nordover med den norske kyststrømmen. Noe vil gå inn i Barentshavet, mens noe vil gå nordover vest for Spitsbergen. Det vil nå alle havområder og hele norskekysten. Målingene viser at konsentrasjonen av Tc-99 har økt opptil ti ganger over bakgrunnsnivået i sjøvann langs norskekysten.

— Er dere sikker på at forurensningen stammer fra Sellafield?

— Vi er sikre på at de forhøyede konsentrasjonene av Tc-99 vi nå måler, har sin kilde i utslippene fra Sellafield som økte kraftig etter 1994. Det som fantes av Tc-99 i havet før den tid har flere kilder: atmosfæriske prøvesprengninger og tidligere utslipp fra Sellafield og La Hague i Frankrike.

— Hvordan foregår målingene og overvåkingen av radioaktiviteten i havet?

— Vi har et nasjonalt overvåkingsprogram av radioaktiv forurensning. Dette gjelder ikke bare Tc-99, men også andre radionuklider. Overvåkingen er koordinert av Statens strålevern. Det blir tatt prøver av sjøvann, sedimenter og ulike marine organismer flere ganger i året, og i alle våre havområder. Havforskningsinstituttet ønsker også å etablere en analysemetodikk for Tc-99, men foreløpig har vi ikke fått bevilget midler til dette. Det er nødvendig med mer kunnskap om opptak og transport av Tc-99 i marine næringskjeder, sier Heldal.