1. januar i år var en gledens dag for Sandviken. Kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden nord var til behandling i komité for miljø og byutvikling. Komitémedlemmene hadde 7. desember vært på befaring, blant annet i Amalie Skrams vei.

Befaringen, og en sterk lokal protestaksjon mot ny utbygging i Amalie Skrams vei, førte til at flertallet; komitémedlemmene fra Høyre, Frp, SV, RV og Venstre viste forståelse for fortettingens problematikk. De vedtok i sin komitéinnstilling til bystyret at «foreslått fortetting i Amalie Skrams vei må tas ut av kommuneplanen da området synes ferdig utbygget».

Komitémedlemmet fra Kristelig Folkeparti mente 30–40 boliger ville bli en mer akseptabel utbygging enn administrasjonen i Bergen kommunes foreslåtte 100 boliger. Riktignok med muntlig argumentasjon som i bystyrets behandling av saken ville åpnet for ingen fortetting i det hele tatt.

Uavhengig av den massive beboerprotesten mente komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet derimot det samme som sitt byråd: Fortetting er ønsket i urbaniseringens navn hvor «formålet med en eventuell fortetting i området skal være å bedre bomiljøet». Det er da en stakkar kan undre seg.

Hvorfor lytter ikke Ap til sine medlemmer i Bergen bydelsstyre, som har tilknytning til bydelen. Er politikerne der bare på stas, mens all makt ligger i administrasjonen i rådhuset?

Mye kan sies om parlamentarismen i Bergen. Men en av fordelene er at det er politikerne som skal bestemme over administrasjonen og ikke omvendt.

Administrasjonen i miljø og byutviklings planavdeling kjører sitt eget løp. Men dessverre uten borgerkontakt. Typisk for denne administrasjonen er at de har presentert saksdokumentene til bystyrets møte 19. februar, og samtidig utelatt å informere politikerne om protesten fra nærmere et halvt tusen mennesker i Sandviken. Dette er sandviksbeboere fra Sandviksveien, Amalie Skrams vei, Sudmanns vei, Sandvikslien, Formanns vei og Uren som har underskrevet protestbrev mot fortetting i Amalie Skrams vei.

Denne selektive informeringen er ikke bra for demokratiet. Men flittig benyttet når administrasjonen mener beboerne burde ha anstendighet nok til å vente med å protestere til reguleringsplanene ville ha redusert deres klageadgang til en vits.

Menneskene i Sandviken drømmer om konsensus i bystyret mandag. Om ikke for annet enn at det viser våre folkevalgtes forståelse for Sandvikens sjel og historikk.

Av Hege Ørbeck