Nielsen skriver at det var «All the time» og ikke «People in motion» som skulle være Safts bidrag til den europeiske kringkastingsunionens slagerkonkurranse «Europatoppen». På denne tiden, 1971, var det sending hver måned, og det var opp til hvert deltakerland å melde på sitt lands deltaker. Saft kom dermed i den unike situasjonen at alle de tre første singlene til gruppen deltok som Norges bidrag i Europatoppen i perioden juni 1971 til august 1972.

Saft gav ut singelen «All the time» i mai 1971, og den ble påmeldt til Europatoppens sending måneden etter. BBC likte ikke slagordet mot Vietnam-krigen som Ove Thue brukte i teksten «fighting for freedom is like fucking for virginity». Men sangen ble ikke stoppet, som Nielsen skriver. Saft fikk spørsmål om en redigert versjon av sangen kunne være med, der denne tekstlinjen i refrenget ble utelatt. Saft vurderte dette og kom til konklusjonen at det var bedre å nå ut til hele Europa med den sensurerte versjonen enn ikke å være med.

Som siste plate i Europatoppens siste sending før sommerferien 1971 presenterte Vidar Lønn Arnesen Saft fra Bergen, men det ble litt komisk da han sa: «Listen to the words. The norwegian group has something to tell us». Det ble ikke opplyst at dette var en sensurert versjon, og refrenget startet med «killing for peace.....», som var andre del av refrenget.

Hvordan gikk det så med sensurerte Saft? Jo, de slo Holland og havnet på nest siste plass. Vinner ble singelen til the Who «Won't get fooled again» fra den legendariske LPen «Who's next» som snart skulle komme ut. Men det er verd å merke seg at England gav 60 poeng av 100 til Saft og Frankrike 50, mens Sverige bare gav 25.

Neste gang Saft ble med var 20. november 1971 med «People in motion». Da også var dette siste sang ut av 13 deltakere, og med 328 poeng slo den Slades «Coz I luv you» med syv poeng. Svenskene og Lill Lindfors havnet lenger bak i rekkene.

Sommeren 1972 gav Saft ut sin tredje singel «Working man». 19. august deltok den for Norge i Europatoppen. Da ble det 3. plass med 345 poeng, slått av Tyskland på 1. og Holland på 2. plass. Men denne gangen slo også Norge England som deltok med Eric Claptons store klassiker «Layla» som havnet på 5. plass med 299 poeng. Så to av tre ganger har Saft gjort det bedre enn England i Europatoppen og slått storheter som Eric Clapton og Slade.

Som en kuriositet kan nevnes at i 1966, da Europatoppen var et årlig program hver høst, hadde hvert land en nasjonal og en internasjonal sang. Da deltok Norge med Beach Boys' «Good vibrations» som nettopp var kommet ut. Den gikk helt til topps i Europatoppen det året, og Vidar Lønn Arnesen var i «fyr og flamme». Det norske nasjonale bidraget det året, Dizzy Tunes versjon av Beatles' «Good day sunshine» nådde ikke særlig opp, men det er en annen historie.

Bjarte Brask Eriksen, Bergen